Det polske forskningsskipet RV Oceania ligger ved kai i Tromsø i dag og minner meg om at nå er det full rulle og ut på tur for forskere i nordområdene.
Nettopp nærheten til Arktis var kronargumentet som ble benyttet for å flytte Norsk Polarinstitutt fra Oslo til Tromsø. Stortingsvedtaket i 1993 la grunnlaget for et vitalt og stort forskningsmiljø i nord. Tromsø er nå vert for et av de største miljøene innenfor forskning og overvåking på klima og miljø i nordområdene.
 

Framsenteret bruker i år i underkant av 45 millioner kroner på fem felles forskningsflaggskip, og nå er feltarbeidet i full gang. Og det er ikke bare til sjøs og rundt Svalbard det skal forskes. Framsentrets medlemmer driver viktig og relevant forskning på norsk fastland. Resten av denne bloggposten skal dreie seg om forskning godt planta på landjorda.
 

Professor Rolf Anker Ims ved Universitetet i Tromsø leder flaggskipet“Klimaeffekter på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk, ” eller “klimaendringer på land” som vi bruker som kortbetegnelse. Han mailer meg og forteller om flaggskipets deltagelse i Nordic Centre of Excellence: How to preserve the tundra in a warming climate.
I samarbeid med finske kolleger skal det etableres eksperimentområdet på finsk og norsk side av riksgrensen i Finnmark/finsk lappland for å undersøke hvordan beitedyr kan påvirke gjenvekst av skog etter de store målerutbruddene i denne regionen.
Reindriften i de to landene er såpass forskjellige at det gir en interessant kontrast.

Lauvmakken har hatt fest flere år etter hverandre, noe som har ført til at bjørka har blitt så forstyrret at den har gått i svart.
I samarbeid med Finnmarkseiendommen gjøres det hogstforsøk for å se på om skjøtsel av skogen etter målerangrepene (lauvmakken) kan fremme gjenvekst.

En milepæl i flaggskipet “klimaendringer på land” vil bli opprettelsen av KOAT - Klimaøkologiske observatorier for arktisk tundra.
Bakgrunnen er at svært mye av klimaeffektforskningen baserer seg på tidsserier av klima-, økosystem - og samfunnsdata som i større grad kan settes i sammenheng. Det er imidlertid ofte problematisk å kople slike dataserier fordi de er generert av separate overvåkningsprogrammer med ulike formål og representasjon i tid og rom.
Nå skal det etableres klimaøkologiske observasjonssystemer som kontinuerlig leverer data om hvordan økosystemers reagerer på klimaendringer. Dette skal danne grunnlaget for forvaltning av landområder og økosystemer med stor sårbarhet for klimaendringer.

Arbeidet med å utvikle, drifte og utnytte data og resultater fra observasjonssystemene skal også resultere i viktige funksjoner som knutepunkt for fler - og tverrfaglig samarbeid i flaggskipet.

To felt-team skal i løpet av sommeren besøke henholdsvis Kolahalvøya og Kaninhalvøya i Russland for innledende undersøkelser. KOAT har nemlig ambisjoner om å innlemme Russiske lokaliteter.

Spennende dager med andre ord, og fortsetter godværet i nord håper jeg forskerne er godt utstyrt med solkrem og myggsalve!