Grønt skifte i det blå

Klimatoppmøtet i Paris, 9.desember

I går kveld var jeg på vekkelsesmøte. Etter mange stoppesteder med RER, den parisiske metroen kunne jeg spasere langs Seinen til Port de Javel Bas og ta en kikk på fremtiden, eller kanskje det som kan bli det. Tûranor Planets Solar (Tûranor er hentet fra Tolkiens «Ringenes Herre» og skal bety noe sånt som «solens kraft»), er verdens største solcelledrevne skip. Nesten 540 kvadratmeter solceller kan få den 31 meter lange båten opp i 14 knop. Imponerende, svindyrt, men imponerende. I 2010-penger kostet den 12,5 millioner pund, så…

Planet Solar på Seinen.  (Foto: Helge M. Markusson)
Planet Solar på Seinen. (Foto: Helge M. Markusson)

Likevel flott å se på og særdeles egnet sted å arrangere et sidearrangement under klimatoppmøtet i Paris, ikke minst befriende å komme seg litt vekk fra det svært folksomme konferanseområdet i Le Bourget.

Miljøorganisasjonen Bellona, som var arrangør, har opparbeidet seg lang erfaring i å koble forskere, politikere, næringslivsfolk og kommunikasjonsfolk. Kvedens kobleri bestod i å fortelle om hvordan skipsfartsindustrien skal klare det grønne skiftet.

– Klimaskeptikeren er en gammel hvit mann. Jeg vil ikke være det, jeg vil overlevere verden i en bra tilstand til min 17 år gamle datter fastslo Richard Black. De tidligere BBC-journalisten er regnet som en av de ypperste for sin mangeårige dekning innenfor klima- og miljøsektoren. Black driver nå Energy and Climate Intelligence Unit (ECIU), en liten men slagkraftig organisasjon som ønsker å påvirke folk til å ta lokalt ansvar for et grønt skifte.

Det er nemlig ingen tvil: verdens skipsfartindustri er en av de verste hva utslipp angår. De slipper ut enorme mengder miljøgifter og forårsaker at folk rett og slett dør av det. 15 av verdens største skip forurenser like mye som alle verdens biler til sammen.

– Luftforurensning fra internasjonal skipsfart står for omtrent 50.000 dødsfall per år bare i Europa, og koster samfunnet mer enn 470 milliarder kroner i året, uttalte Crina Silvia Ilea til NRK i 2014. Ilea arbeider som forsker ved CMR Prototech og har en førsteamanuensis II stilling ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen (UiB).

– Det er enkelt, noe må gjøres, og det må komme nå. Bellonahøvdingen, Fredrik Hauge, er ikke i tvil om at «de gamle hvite gubbene» må gjøre noe nå.

– Min far kjørte rundt i en Volvo Amazon i 1970. I dag har de aller fleste byttet ut slike biler, blant fordi de nye bilene er langt mer miljøvennlige. Men i norsk samferdsel er det helt vanlig å operere med ferger som er bygd i 1970 – miljøverstinger! Noe må skje, og det skjer. Da jeg kjørte rundt i den første elbilen flirte folk til oss. I dag er 20 prosent av nybilsalget i Norge elektriske biler. Vi må bringe Teslarevolusjonen til havs. Den batteridrevne ferga Ampere er en god start, fastslo Hauge.

Det er fullt mulig, og vi er gang, mener Brent Perry. Han leder et av de selskapene som har kommer lengst i å bygge store fartøyer som skal på alt annet enn tungolje. I går kveld viste han fram en rekke prosjekter som har lyktes, men poengterte at det trengs fortsatt og kontinuerlig forskning for å gjøre enda bedre jobb.

Daniel Skjeldam, Hurtigruten, på Planet Solar.  (Foto: Helge M. Markusson)
Daniel Skjeldam, Hurtigruten, på Planet Solar. (Foto: Helge M. Markusson)

Og midt oppi dette selskapet kommer Daniel Skjeldam, framoverlent toppsjef i Hurtigruten. Selskapet er størst på cruiseturisme i Arktis, og neste sesong også størst i Antarktis. I tillegg velkjente hurtigruten som trafikkerer norskekysten. Altså områder som forskerne i Framsenterets institiusjoner  har betydelig forskningsvirksomhet på klima og miljø.

– Vi lever av det rene, og våre passasjerer ønsker det rene. Da er det jo helt klart at vi ønsker å være med på å bygge skip som går på mest mulig miljøvennlig kraft. Vi ser også for oss en gradvis tilpasning i eksisterende skip. Hvis for eksempel batterier kan erstatte ballastvannet er det en type løsning vi kan vurdere. Det som trenges av hjelp er blant annet at myndigheten bidrar til ladestasjoner i minst 8-10 havner, sa Skjeldam om bord i det solcelledrevne farøyet på Seinen i går kveld.

Så til slutt i dag; noen ord om klimaforhandlingene. Det drar seg til og senest fredag skal de 190 landene bli enige om en tekst. Klimaforsker Steffen Kallbekken bringer daglige analyser på CICEROs pressebriefing. Han tror det kan bli en slags avtale, men tviler på styrken i den.

Steffen Kallbekken, CICERO, på dagens pressebriefing.  (Foto: Helge M. Markusson)
Steffen Kallbekken, CICERO, på dagens pressebriefing. (Foto: Helge M. Markusson)

– Det kan gå mot at landene blir enige om et 1,5-gradersmål. Men som forsker er jeg veldig usikker på om dette er en god idé. Hvis vi går vekk fra tograders målet betinger det enda lavere utslipp av CO2 enn tidligere beregnet, sier Kallbekken.

Forskerne i FNs klimapanel mener at to graders temperaturstigning er grensen for hva naturen kan tåle. Stiger temperaturen mer enn det vil klimaendringene bli umulige å kontrollere.

Kallbekken er enig.

– Mange land har nå gått inn for 1,5-gradersmålet i bytte mot reelle ting i stedet for å kjempe for et togradersmål. Jeg synes det er som å bytte en hest en enhjørning, sa han på dagens pressebriefing.