Alle er født inn i ei historisk tid. Det finnes ikke generasjoner som slipper unna store omveltninger, milepæler, eller dramatiske hendelser. Min mormor og min morfar gjennomlevde to verdenskriger, den russiske revolusjonen, USAs kriger mot kommunismen og bygginga av muren i Berlin. Min farfar satt på Grini. Mine foreldre var der, i Ofotfjorden, under slaget om Narvik. De opplevde gjenoppbygginga, og rister enda på hodet over den vanvittige overfloden vår samfunn velter seg i. Jeg husker tevesendingene da Neil Armstrong gikk på månen, og da de reiv muren i Berlin.
Vi farges av den tiden vi er i, og vi tar standpunkt. Akkurat i det vi tror vi er trygge, at nå er det over, vet vi at dette er for godt til å være sant.

Plutselig ble alle våre reisevaner endret, etter 11. september 2001. Nå tar vi det som en selvfølge at det er gjerder foran hurtigrutekaia, vi står i endeløse køer på flyplassene og gir tannkrem og vannflasker frivillig fra oss.
Vi dreper despoter, diktatorer og terroristleder, likevel slipper høyreekstremister til, helt inn i maktens hjerte, helt inn i våre sinn og hoder. Så utenkelig jævlig.
Men sitter du i posisjon kan du alltid slappe av. Det utenkelige skal selvfølgelig alle ha tenkt på. Hele tiden skal makthaverne ha planer for det utenkelige. Problemet er at det utenkelige ikke kan være tenkt, da er det ikke utenkelig lenger. Du henger med?

Men registrerer vi det, at vi lever midt i historien?
Stadig flere lar seg sløve ned av mediers manglende evne til å fokusere på de viktige sakene, og det er et problem. Det kan virke som det er viktigste oppdrag er å sende journalister for på skrive hvilken reaksjon et tidligere styremedlem i Krf hadde etter at hun ble stemt ut av den dansekonkurranse. TV-2 har da også gjort seg bemerket med å nedprioritere valget, på selve valgdagen. Dum underholdning er viktigere. Lokalavisene konkurrerer om å være mest mulig lokale, og mister på den måten oversikten. Et lokalsamfunn står ikke alene, det er en del av en kontekst. Slik virker det ikke i lokalavisene. Der er det et definert distrikt, med redaksjonen i sentrum, som har fasit. De “andre”, ofte titulert som “det sentrale Østland” er de teite.

Akkurat nå raser folk i Tromsø mot at en nyvalgt ordfører visstnok har brutt løftene sine og sagt at det ikke kan bygges en ny tunnel uten bompenger. Ingen snakker om at en slik tunnel vil oppfordre til økt biltrafikk og økte utslipp. Hvorfor skulle vi bry oss om en av de største utfordringene i historien: den globale klima- og forurensingskrisa? Hallo! Dette dreier seg bare om Tromsø, ikke om verden!

En forsker jeg kjenner, Kim Holmèn i Norsk Polarinstitutt, sa det treffende under et møte denne uka:
-Siden T-fordens dager har industrien effektivisert bilmotoren fem ganger. Det skulle tilsi lavere forbruk, men det som har skjedd er at det produseres enda større motorer og enda større biler. Spørsmålet er om vi trenger det?

Vi lever midt i historien og i motsetning til terroraksjoner er klimaendringer og økt forurensingen kjent. Vi kan gardere oss, men gjør det ikke.
Istedet oppfordres det til økt forbruk. Større leiligheter, flere biler, flere ting. Man kan ikke skylde på industrien, de produserer varer som enkeltmennesket kjøper. Man kan ikke skylde på informasjonssvikt. Forskerne har gang på gang påpekt at det først og fremst er økt forbruk som fører til økt forurensing. Er vi dumme, eller bare ignoranter? Jeg vet ikke. Men det ligger ei klar utfordring i å fortsette å formidle forskningsresultater. Det ligger faktisk et historisk sus over det!