Jeg sitter i Ny-Ålesund og skriver dette. Som deltager på årets Svalbardkurs er jeg så heldig å få et innblikk i forskerbyen som utgjør verdens nordligste bosetting. Svalbardkurset ble startet i 1976 og hver sommer får 20 deltagere over 11 dager en grundig innføring i forvalting og forskning av øygruppa og områdene rundt.

Men det skal jeg skrive om seinere. I dag vil jeg heller skrive noen rosende ord til mannskapet på kystvaktskipet Svalbard. Hadde det ikke vært for dem som er ombord på Norges eneste isbryter hadde vi ikke passert 80 grader nord i forrige uke. Med en service og et humør som savner sidestykke måtte vi bare ta bølgen sa vi ble satt av kaia i Ny-Ålesund lørdag kveld. Vår tur er bare en parantes, langt viktigere er den innsatsen kystvakta har gjort,gjør, og vil gjøre for forsking og monitorering i nordområdene. Vel finnes det forskningsskip både hos Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt, men ingen kan måle seg mot K/V Svalbard hva operativ drift angår.

I dag ligger Norsk Polarinstitutts forskningsskip, Lance, ved kai i Ny-Ålesund. Uten å fornærme noen: det er på høy tid at den skiftes ut med et nytt forskningsskip som kan operere under samme forhold som K/V Svalbard. Lance ble opprinnelig bygd på syttitallet som kombinert fiske og fangsskute, og har siden 1980 vært brukt av Norsk Polarinstitutt som forsknings- og ekspedisjonsfartøy i Arktis og tidvis i Antarktis. Fartøyet måtte på grunn av sin alder gjennomgå en 30-års klassifisering i 2010 for å beholde sine sertifikater og være seilingsdyktig.

Mens vi venter på at bevilgende myndigheter foretar seg noe må forskerne støtte seg til kystvakta. Det sier seg selv at dette ikke er en bra løsning for framtida. Til det har kystvakta alt for mange oppgaver.