Hurra Hurum!

Jørn Hurum er den første norske forskeren som mottar National Geographics pris som fremadstormende forsker. 17. mai så vi en blid mann forklare NRKs journalist hva han trodde kunne være årsaka til at han fikk prisen.

En hovedårsak, ifølge Hurum selv, er at han er flink til å fortelle hva han gjør mens han forsker. Dette i motsetning til svært mange forskere som ikke kommer med et pip før alt feltarbeid er over og en artikkel er publisert i et vitenskapelig tidsskrift. Da kan de muligens, hvis de har tid og lyst, tenke seg å snakke med journalister. Eller kanskje til med snakke slik at folk flest forstår hva de driver med.

Det hele minner litt om den etterhvert klassiske fleipinga med IT-folk, de som ganske så arrogant og sarkastisk avfeier folk med “dette har du ikke greie på” mens de sitter tilbalelent og trykker på tastene mens de himler med øynene.

Min jobb består blant annet av å oppmuntre forskere til å fortelle hva de driver med og det i en tidligere fase av prosjektene enn de er vant til. En årsak er at samfunnet, altså skattebetalerne, faktisk har krav på å vite hva forskerne driver med. I alle fall så lenge det er slik at det i all vesentlighet offentlig finansiert forskning det er er snakk om. En like viktig årsak er god gammeldags dramaturgi. Publikum vil “være med” på eventyret, toktet eller utgravinga. På den måten oppstår det bånd mellom publikum og forsker som er mer verdifull enn all verdens pressemeldinger etter at det hele er over. For den som står utenfor er halve moroa å få “ta del” i denne prosessen. 

I  Framsenteret starter nå feltarbeidet i fem forskningssamarbeid, som vi kaller våre flaggskip. Gledelig nok har de som spar opp pengene, fire departementer med Miljøverndepartementet i spissen, lagt inn krav om at en del av midlene skal brukes på formidling. Litt pisk og litt gulrot, så skal vi vel få det til. Men ikke misforstå, det finnes allerede forskere som formidler det de driver med på en fortreffelig måte.

I så måte passer det veldig fint å oppfordre til at forskerne tar til seg Hurums ord. Så lenge man driver med noe skikkelig kan det vel ikke være noe galt i å fortelle det slik at folk forstår det!