Hvilke konsekvenser får klimaendringene?

-Vi står overfor store utfordringer i nordområdene. Det er ikke et spørsmål om vi opplever klimaendringer, men hvordan vi skal møte dem. Det sier en av nestorene i klimaforskning, professor Terry Callaghan.

Han predikerer ikke dommedag, men påpeker en rekke endringer i naturen i subarktiske og arktiske strøk. Terry Callaghan er anerkjent professor i arktisk økologi ved University of Sheffield og Universitetet i Lund (Sverige) og foreleser ved universitetet i russiske Tomsk.
I tillegg har han, blant annet, vært direktør ved den vitenskapelige stasjonen i Abisko, Nord-Sverige.

Abisko er på flere måter et nøkkelord for Callaghans budskap. Stasjonen ble etablert i 1903, noe som gjør at en her har såkalte lange serier. Målinger fram til nå inngir ingen tvil om at vi er midt inne i ei tid med stadig høyere temperatur. I tillegg ligger Abisko midt i et område der folk lever av og bruker naturen, noe som gjør at klimatiske endringer får en helt annen betydning enn for de som er mer vant med fortau og trikk.

Forrige uke holdt Callaghan hovedforedraget da Framsenteret lanserte et av sine forskningsflaggskip, “Klimaeffekter på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk,” på Universitetet i Tromsø.

Det er ikke til å legge skjul på at mange av tilhørerne var imponert over Callaghans store kunnskap, og evnen han har til å formidle det han driver på med. Men så har da mannen forsket i over 40 år.

-Tallene er ikke til å misforstå. Perioden mellom 2005 og 2010 er de varmeste som er målt i Arktis. Permafrosten er i tilbakegang, vi ser ei oppvarming mellom 0,5 og to grader. Dette er endringer som fører til skader på infrastrukturen. Flere flommer og jordras er eksempler på dette. Endringene i permafrosten fører også til utslipp av naturlige metangasser, noe som kan føre til en dramatisk økning av karbondioksid i lufta, fortalte Callaghan.

En annen viktig endring som er målt i nordområdene er at periodene med snødekt landskap blir stadig kortere. Snøen er et isolerende teppe både for planter og dyreliv. Med barfrost klarer ikke alle seg gjennom vinteren.

-Vi står ovenfor utfordringer for hvordan vi lever. Klimaendringer trenger ikke bare være negative, men vi må være klar over at de kommer, sier Terry Callaghan.
Invitasjon

Som koordinator i det EU-finansierte prosjektet Scannet INTERACT leder han an i arbeidet med å få en oversikt over klimaendringer i nord slik at det vil være mulig å finne løsninger på de utfordringene som vil komme.
INTERACT har i dag 32 partnere fra 14 land og har et voksende antall observasjonsstasjoner. Programmet startet i 2011 og er fireårig. Under seminaret i Tromsø kom Callaghan med en klar invitasjon om tettere samarbeid mellom Framsenteret og INTERACT.

Det er professor i arktisk og marin biologi ved Universitetet i Tromsø, Rolf Anker Ims, som leder Framsenterets terrestre flaggskip. Totalt samarbeider 50 forskere fra 10 av Framsenterets medlemmer i prosjektet. Forskninga i flaggskipet er inndelt i fem arbeidspakker:
• Vegetasjonsendringer og beitedyrforvaltning.
• Effekter av endrede årstider og frekvens av ekstremvær.
• Tilpasningskapasitet i lokalsamfunn og urfolk.
• Adaptiv forvaltning av økosystemtjenester.
• Observasjonssystemer for klimaeffekter.

-Tverrfaglighet er kongstanken. Klimaendringene skjer nå og vi trenger å vite hva som skjer ned samfunnene i nordområdene når naturressursene påvirkes og klimaet endres, sier Rolf A. Ims.