Klima og misjon

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I slutten av april deltok en solid delegasjon fra Framsenteret på den internasjonale polarårskonferansen  i Montreal - IPY From Knowlegde to Action. I polarforskningssammenheng en gigantisk festival, med 3000 påmeldte abstracts til postere, over 2000 påmeldte konferansedeltagere og over hundre utstillere. Nesten til å miste pusten av, men likevel overkommelig.

For en kommunikasjonsmann er det interessant å registrere hvordan resultatene av forskningsarbeidet blir benyttet når det internasjonales løftet, som polaråret 2007 - 2009 var, skal tas videre.

Mange spiller på samvittighet, på at vi som enkeltmennesker har mulighet til å påvirke, og da starter det med skolelevene.

Polar Educators heter en sammenslutning mennesker (blant annet norske) som driver utdanning og  formidling med polarforskning, og konsekvensene av forskernes resultater, som grunnlag. Som under IPY-konferansen i Oslo i 2010 ble det arrangert egen workshop i Montreal i starten av konferansen. Hvordan det fortonte seg kan du se her. Jeg deltok ikke på workshopen, men vi møtte mange som hadde.

I samtale med enkelte amerikanske og canadiske lærere begynte jeg flere ganger å tenke på at dette minnet litt om religion; en nærmest fantatisk måte å snakke om at jeg kunne endre hele greia, at jeg var den som kunne stoppe smeltinga på polpunktet bare ved å kjøre Prius eller sykle til jobben. Tanken er interessant all den tid da det faktisk er enkeltmennesket, i egenskap  av forbruker, som holder liv i industrien. Altså har vi en stemme og en mulighet til å påvirke.

Interessen fra politikere øker, klimaendringene skjer rett foran øynene på oss. Tynner og mindre is på den nordlige polkalotten, endringer av permafrost på tundraen, gjengroing, endring i havnivået, bare noen eksempler på at noe skjer. Politikere krever å få vite hva forskerne finner ut, hvilke konklusjoner de kommet til. Du og jeg som enkeltmennesker har rett til å få vite mer, men det betyr ikke at skremselproopaganda eller hallelujarop er de mest farbare veier.

Samfunnsnyttig forskning med mål å kunne tilpasse oss klimaendringene og økte muligheter til å utnytte lettere tilgjengelige ressurser er to ting som hører sammen og som klinger godt i mange politikerører, for ikke å snakke om næringslivet. Vel og bra, vel og bra. Men kanske like viktig er det å fortelle den oppvoksende slekt hvordan ting henger sammen. I så måte var møtet med Polar Educators inspirerende.

Powered by Labrador CMS