“Du må ha vært der for å kunne forstå,” synger Terje Nilsen i sangen “Mjelle”. Jeg har samme følelsen  etter å ha tilbragt 12 dager som deltager på årets Svalbardkurs. Det er 35 år siden NTNU tok initiativ til kurset. Nå er det NTNU, Norsk Polarinstitutt og UNIS som sørger for at 20 deltagere får en grundig innføring i forvaltning, samfunn og forsking på øygruppa.

Gjennom forelesninger, orienteringer, ekskursjoner og diskusjoner gir kurset en tverrfaglig innføring Svalbards natur og miljø, historie og kulturminner, næringsliv og samfunn, politikk og rettsforhold. Kurset, som legger vekt på å presentere ny forskning og drøfte aktuelle problemstillinger knyttet til Svalbard og Arktis, er spesielt innrettet mot personer som trenger bred kunnskap om Svalbard i jobben. Dette kan være personer fra offentlig forvaltning, organisasjonsarbeid eller næringsliv.

Og grundig ble det. Fra en innføring i Longyearbyens samfunnsstruktur, via Jørn Hurums øgleutgravingsteam til evakuering i kystvaktas sjøbjørner (lettbåter) fordi Sorgenfjords isbjørner ble litt for hissige på grøten.

Gjennom spørsmålene som ble stilt, både fra meg selv og mine kurskolleger, ble det avslørt at kunnskapen om øygruppa er tildels mangelfull. Derfor er det vel investerte penger når man sender folk fra hovedstadsorienterte departmenter på et slikt kurs.

For meg, som jobber med formidling på Framsenteret, var det ikke uten stolthet jeg kunne konstatere at forskerne fra senterets institusjoner var i full feltvirksomhet. Forskingsvirskomheten på Svalbard er viktig, for eksempel for flaggskipet miljøgifter. Et besøk i Kings Bay-drevne Ny Ålesund, der både Tyskland, Kina, Storbritannia, Italia, og andre land har egne stasjoner, understreker dette.

2011 er det 150 år siden Fridtjof Nansen ble født og 100 år siden Roald Amundsen nådde Sydpolen, noe som også  preget årets Svalbardkurs. Både Nansen og Amundsen har satt spor etter seg på Svalbard  vi fulgte dem gjennom spesielle forelesninger og ekskursjoner.

Like viktig var de kontinuerlige diskusjonene om hva Svalbard skal være i framtiden. Skal man på den ene siden forfekte et rent miljø mens man på den andre siden bryter  kull? Er det riktig at man slipper turistene til? Meningene er mange og jeg skal ikke konkludere, men heller oppfordre interesserte til å søke på neste års kurs. Å passere 80 grader nord er en meget flott oppevelse jeg ikke ville vært foruten.