Det er ikke lenger en litt for mange ganger fortalt historie om vellykket flytting av offentlige arbeidsplasser fra Oslo til distriktene. Tromsø har blitt hovedstaden for norsk nordområdeforskning, det legges merke til også internasjonalt.

Det gikk fort i svingene i 2009. Regjeringen bestemte seg for å satse på å utvide Polarmiljøsenteret. Ønsket var å etablere et slagkraftig forskningssenter for klima og miljø i Tromsø.

Driver var Miljøverndepartementet, som så at det var et behov for å samkjøre forskningen. Agnet var lovnader om friske forskningspenger, et av resultatene av Regjeringens nordområdemelding del 2.

I løpet av de neste13 måneder bestemte 19 forskningsinstitusjoner seg for å danne Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning, til daglig Framsenteret. Forskerne satte seg ned, på tvers av fag- og institusjonsgrenser og ble enige om felles forskning. 29. september 2010 åpnet statsminister Jens Stoltenberg senteret, og seks dager etter viste statsbudsjettet at det faktisk kom friske penger til nordområdeforskning.

Krav
Dette kunne blitt ei ny historie som handlet om å flytte arbeidsplasser ut av Oslo-gryta. Men i motsetning til mange ganger før er ikke fokuset satt på antall arbeidsplasser, men på selve forskningen.
Arbeidet forskerne utfører i regi av Framsenteret skal kunne brukes til noe, den skal kunne være nyttig for deg og meg og de vi har valgt og ansatt til å forvalte ressursene i den delen av verden vi bor i.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre sa klart fra, i et intervju med avisa iTromsø 10. desember 2011, at det settes krav: «Framsenteret skal være best, og resultatene derfra skal være umulig å komme utenom.»

Oppmerksomhet
Framsenteret har da også fått solid støtte og oppmerksomhet i sitt første hele leveår, som 2011 var.

I fjor ble det takket være bevilgninger fra fire departementer kanalisert 52,5 millioner kroner til Framsenteret og de fem forskningsflaggskipene. I tillegg kommer de bevilgningene og inntektene de 19 medlemsinstitusjonene mottar. Det er ikke en ubetydelig sum.

Den politiske drahjelpen fra topp-politikerne har vært massiv. Verken statsministeren eller utenriksministeren har det siste året holdt en tale om nordområdene uten at betydninga av Framsenteret har vært nevnt.

I to andre land, Canada og Island, som er medlem av Arktisk Råd ses det nå mot Tromsø når det skal bygges opp forskning på nordområdene. Noe som blant annet konkret betyr at Framsenteret skal presenteres for parlamentarikere og universiteter i Ottawa til våren. Årsaken er at de der ønsker å bruke Framsenteret som rollemodell.

Tilrettelagt
Ingenting kommer av seg selv, og vi skal ikke slå oss brystet og si at Framsenteret har klart å nå sin posisjon kun med egen kraft. Flere etableringer og utvidelser med utgangspunkt i forskning har kommet både på grunn av hardt arbeid, innovasjonslyst og teft.

Kongsberg Satellite Service har med sete i Tromsø opparbeidet seg posisjon som verdensledende.

Innenfor bioprospektering er det ei konstant utvikling, Tromsø henger godt med.

Vedtaket om etableringa av et permanent sekretariat for Arktisk Råd i Tromsø gir byen internasjonal tyngde.

I fjerde etasje i Framsenteret bygges det nå om for å gi plass til Barents Watch, et helhetlig overvåkings- og informasjonssystem for de nordlige havområder.

Det planlegges nå en betydelig utvidelse av Framsenterbygget for å ivareta på best mulig måte den ekspansjonen som skjer.

Bare noen få eksempler av mange nevnt, men nok til å fastslå Tromsø er i en posisjon som gjør at alt ligger til rette for at vi skal nå nye høyder. For å klare det trenger vi ikke bare pågangsmot, men også kloke hoder.