Møter, høyt og lavt
Klimatoppmøtet i Paris 8. desember
CICERO, et av Framsenterets medlemmer, er sammen med miljøorganisasjonen Bellona, YARA og Utenriksdepartementet sterkt til stede i Le Bourget med en rimelig liten paviljong, men med et imponerende innhold. En imponerende rekke arrangementer to uker i gjennom der e på mulige løsninger for å stoppe den globale oppvarminga.
CICERO er også, sammen med den offisielle norske delegasjonen som er ledet av Klima- og miljødepartementet, norske øyne og ører under forhandlingene i Paris. Og der Tine Sundtoft er nødt til å være diplomatisk og dermed holde igjen i sine mulige karakteristikker, kan en harstadværing tillate seg å være mer frittalende. Dermed blir de daglige pressebrifingene som holdes i paviljongens møterom både lærerikt og underholdende.
Forskningslederen ved CICERO analyserer hver dag utviklinga i forhandlingene og formidler det videre. Akkurat som klima- og miljøminister Tine Sundtoft uttrykte i går er Kallbekken optimist med tanke på forhandlingene. Altså at man skal komme i land på et vis før fredag.
Mye tyder på, i følge Kallbekken, på at det nå er betydelig vilje til å vedta et 1,5-graders mål isteden for det til nå ganske kjente togradersmålet. En av grunnene til det er at det for de store landene, som USA, vil være lettere å gå med på et slikt mål dersom det ikke har noen konsekvenser. Flere rike land frykter nemlig søksmål med summer i astronomiske størrelser, fra utviklingsland, for å ha vært med å bidra til global oppvarming.
Forskjellen fra tidligere års klimatoppmøter til Cop21 er at det tegner seg andre og nye koalisjoner, og andre land har fått nye regjeringer med et nytt syn på klimaproblematikken.
-Malaysia er eksempel, som nå forhandler på vegne av en gruppe tidligere utviklingsland. Det er også land som trekker seg ut, for eksempel Sør-Afrika som nå presiserer at de forhandler kun på vegne av seg selv og ikke sammen med G-77-landene, sa Kallbekken i formiddag.
Forhandlinger på høyt nivå er en ting, men Cop21 er også en møteplass for forskere, næringslivsfolk, politikere og slike som meg. Så da sitter vi plutselig der, mennesker fra fire kontinenter, i et veldig varmt møterom, bygget opp av sponplater, som disponeres av Perus delegasjon, for å diskutere et initiativ om å skape en allianse for land med isbreer.
-Vi ønsker å bruke og overføre forskninga slik at beslutningstagerne kan nyttiggjøre seg av den i enda større grad, sier møteleder Benjamin Orlov fra Colombia University, New York.
Å trekke noen konklusjoner fra et slikt møte er vågalt, det viktigste er at folk er presentert for hverandre.
Temaet på møte bringer meg til dagens fine historie. I ettermiddag fikk jeg og Rasmus Bertelsen fra UiT Norges arktiske universitet, møte sjefen teamet som driver med bærekraftig utvikling i Facebook, Bill Weihl. Han er en veteran som jobbet i IBM allerede i 1977 og som var på sommerkurs i Tromsø for rundt 20 år siden.
-Jeg hadde gledet meg til å komme til Europa og møte mennesker som snakker til en, men der tok jeg feil. De går og kikker i mobiltelefonen sin, akkurat som alle i USA. Ja, jeg har bidratt til det, men slik er det, sukket Weihl.
Hva vi snakket om på møtet: det kommer seinere, for nå skal jeg snart på båttur i en solcelledrevet båt på Seinen. Det er Bellona som står bak det arrangementet.