Tirsdag denne uka ble tilbragt på Bristol i Oslo der magasinet The Economist hadde invitert 200 deltagere til en konferanse med tittelen: “Arctic Summit - What will the Arctic resemble in 2050.”

Ikke småtterier altså -  hverken sted, arrangør eller tema. Men skyver man tilside all fancy innpakking var det litt av et  tema å diskutere. Jeg har tidligere i denne bloggen omtalt The Economist sin interesse for nordområdene, store deler av programmet i Oslo var tydeligvis laget med artiklene i det velrennomerte magasinet som grunnlag.

Og øvelsen er den samme. Moderatorene, i dette tilfelle James Astill og Dominic Ziegler fra The Economist ville vite når hvor og hvordan.

Når ville den Nordøstpassasjen fylles opp av skip fullasta med goodies fra øst til vest, og visa versa? Står vi foran et oljeeventyr i Arktis? Hva med fisken? Og isbjøren? Er det ingen konflikt med russerne? Ikke? Sikker? Heeelt sikker? 

Kanskje ikke så rart de spør, selv om norske forskere samt folk i norsk shippingbransje har vist edruelighet var følgende uttalelse fra direktøren i det kinesiske polarinistituttet, Huigen Yang, til å få mange som styrer med penger til å  spisse ørene.

“Vi anslår at mellom 5 og 20 prosent av kinas skipslaster til Europa vil gå gjennom passasjen i 2020.”

Det er noe helt annet enn dagens situasjon:  I fjor sommer seilte 46 skip gjennom en nærmest isfri Nordøstpassasje, med 1,2 millioner tonn last mellom Asia til Vest-Europa.

Midt oppi dette står forskerne og skal gi råd. Jan-Gunnar Winther, diretør i Norsk Polarinstitutt og leder i Framsenteret understreket på konferansen at økt skipstrafikk gjennom Arktis byr på store miljømessige utfordringer, og han er bekymret for at utviklingen går raskere enn kunnskapen om mulige konsevenser. 

Oljeselskapene var invitert, og hadde med unntak av Statoil takket nei. Det kan tyde på to ting, enten er de ikke interessert eller så ønsker de ikke publisitet om sine prosjekter. Naturvernnaktivister kan forsinke eller sette stopper for prosjektene. Den som kom med den mest klare meldingen i denne sesjonen var Peter Kiernan, Lead Analyst Energy, Economist Intelligence Unit (EIU).

“Offshoreaktivitet i Arktis vil ikke komme i gang for alvor på 20 år. Selskapene tenker langsiktig,” sa han.

Drivkrafta i spillet om den arktiske framtid er ikke først og fremst politikerne men økonomiske krefter. I det spillet er det viktig at forskninginstitusjonene posisjonerer seg. God forskning kan være avgjørende for ja eller nei til aktiviteter i et svært sårbart område. Det kan godt hende at det blir flere ja enn nei, men jeg tror vi vil sove bedre om natta hvis vi vet at vi er sikre på svarene.