I et år fylt av feiringer av runde år, store dåder og fagemner, som alle har forskning som fellestrekk, er det lett å drukne i den enorme mengden informasjon som flommer inn. Det er idefestivaler, opptog, skiturer til Sørpolen, festforestillinger, utgivelser, publikasjoner, filmer, kronikker (så utrolig mange kronikker) og, ja selvfølgelig (kremt), blogginnlegg.
Lett å gå seg vill, eller bli mett? Jepp!
Men noe sklir da inn og blir forhåpentligvis sittende. Og det er ikke alltid at det er den reine faglige presentasjonen som får publikum til å fatte interesse for fagemner. Kulturelle uttrykk hjelper godt til på veien.
I går, onsdag, deltok jeg i Tromsø på en premiere og en førpremiere som kan illustrere hva jeg mener.
 

Med skuespillerne Hallvard Holmen og Gard B. Eidsvold på en av Hålogaland Teaters scener har Robert Marc Fredman dramatisert et tenkt møte mellom Roald Amundsen og Fridtjof  Nansen. Stykket heter Amundsen vs Nansen og er machoteater på sitt beste. Møtet mellom vitenskapsmannen og erobreren kan stå som samletittel på et stykke som får meg til å tenke at det ikke bare var forskninga som var drivkrafta for de to herrer.
Noe også anmelderne har registrert. «Gjennom vel en time holder de to oss fanget med ei blanding av humor, råskap, sjalusi og egentlig forakt for hverandre. Det skal et godt manus og ikke minst gode skuespillere til for å klare det,» skriver Bjørn H. Larsen i Nordlys i dag.
 

Dikt og forbanna løgn? Nei, det finnes en usagt sannhet som fenger, som gir forskeren mer kjøtt og blod, ja liv. Ikke lenger bare en nerd, men et menneske. Akkurat som forskeren i dag: ikke isolert fra det faglige livet, men en del av et samfunn i utvikling. I nevnte teaterstykke var forskninga også en del av nasjonsbygginga, noe som vi ser klare paralleller til i dag: Norge vil framstå som en god forvalter av naturen og ressursene, forskinga legger grunnlaget for dette.
 

Jeg fikk også muligheten til å se en førpremiere på NRKs dokumentar om sledehunden Balto i går kveld. Per-Kristian Olsen står bak filmen, som skal vises på NRK1 i romjula. Den forteller historien om den norskeide hunden Balto.
Balto ble en stor helt og Hollywoodstjerne da han brakte fram medisin og reddet menneskene i byen Nome, Alaska, fra å dø under en epidemi vinteren 1925. Ironisk nok spiller Roald Amundsen viss rolle her også, og heller ikke her kommer han spesielt godt ut av det. Mer skal jeg ikke røpe.
 

Det som slo meg er at programmer som dette kan brukes for å understreke den voldsomme utviklinga innen medisin og kommunikasjon. Alt takket være at det har stått forskere bak. Ja, det er grunn til å rose de som finansierte forskninga, men penger er ikke alt. Det trengs kloke hoder, mange!