Et tegn på at det er snart er sommer er det vårlige sikkerhetskurset som Norsk Polarinstitutt kjører i og utenfor sine lokaler i Framsenteret. I småbåthavna, som har navnet Polarhavna, ligger gummibåtene og venter på ansatte som kommer vaggende i oransje overlevelsedrakter.

Dermed er en ny sommerfeltsesong i gang. Forskerne skal ut på den delen av jobben som kontorsliterne bare kan misunne dem. For Framsenterets del er det forventninger til årets sesong. Senterets fem forskningflaggskip er inne i sitt andre år og samarbeidet på tvers av institusjonene har så langt fungert godt. Men hva driver forskerne med? 

Et  eksempel er samarbeidet mellom Statens strålevern og Norsk institutt for naturforskning (NINA) innenfor flaggskipet “Miljøgifter - effekter på økosystemer og helse”:

Metallforurensning kan ha betydelige negative konsekvenser for naturmiljøet og mennesker. På Kola-halvøya har smelteverkene i Nikel og Zapoljarny (Russland) i flere ti-år sluppet ut store mengder svoveldioksid og metaller.

Overvåkning og undersøkelser har vist at utslippene fra disse smelteverkene har ført til høye konsentrasjoner av blant annet arsen, kobber og nikkel på norsk side. Hvilke effekter denne forurensinga kan ha på individ-nivå er imidlertid lite undersøkt.

Tidligere studier fra andre områder har vist at arsen, kobber og nikkel hver for seg kan ha negative effekter på blant annet hanners reproduksjonssystem.

Hovedformålet med dette prosjektet er å undersøke om den kombinerte effekten av metallforurensninga fra smelteverkene har negative effekter på spermie-kvaliteten hos spurvefugler i Pasvik.

Et annet eksempel er et prosjekt der Norsk institutt for naturforskning (NINA) samarbeider med forskere fra Norsk Polarinstiutt  og Havforskningsinstitutt. I sommer skal disse forskerne ut på feltarbeid blant annet på Hornøya (Finnmark), Røst (Nordland) og Bjørnøya. Prosjektet inngår i flaggskipet ”Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkosystemer i nord”:

Hovedmålsettinga med prosjektet er å studere sammenhenger mellom fiskelarver og yngel i beiteområdene for sjøfugl og populasjonsdynamikk for sjøfugl langs kysten av Norge. Forskerne vil også se på betydningen av predasjon fra sjøfugl for romlig temporær overlevelse for fiskelarver og yngel.

Dette vil bli gjort ved hjelp av individbaserte fiskelarvemodeller som gir utbredelse og størrelsessammensetning av larver og yngel, samt data fra dataloggere tilpasset utvalgte sjøfuglarter fra utvalgte kolonier.

Simuleringene medfører bruk og videreutvikling av eksisterende individbaserte modeller for egg og larver av norsk-arktisk torsk og norsk vårgytende sild, samt tilrettelegging og bruk av drivkrefter fra havmodeller.

Det får holde for i dag. Det er bare å si lykke til!