Bier lærte å koble lukten av en positiv koronaprøve med mat.

Bier i Nederland ble trent til å lukte korona

Biene strakk ut tunga da de luktet prøver fra folk som var smittet.

Honningbier er nyttige for oss. De pollinerer planter og lager god honning.

Det viser seg at de også kan sniffe seg fram til hvem som har korona.

Det mener i alle fall selskapet InsectSense som har samarbeidet med forskere ved Wageningen Bioveterinary Research i Nederland.

Der har de trent bier til å lukte korona.

Bier har nemlig veldig god luktesans. De er heller ikke så vanskelige å trene opp, så lenge det er sukkervann å få.

Raskt svar fra biene

Når du blir testet for korona, tas det prøve med en vattpinne i nesa og munnen.

Prøven blir sendt til et laboratorium der eksperter sjekker om det er koronavirus i prøven.

En positiv prøve betyr ja, du er smittet. En negativ prøve betyr nei, du er ikke smittet. Det tar ofte litt tid å få svaret.

I det nederlandske eksperimentet fikk bier lukte på koronatester.

Biene kunne vise om prøven var negativ eller positiv, nærmest med en gang, ifølge en pressemelding publisert ved Wageningen University and Research.

Men noen ganger tok biene feil.

Koblet lukten til mat

Biene fikk sniffe på prøver fra mink som hadde korona. Rett etterpå fikk de sukkervann.

Men når biene luktet på en prøve fra et frisk dyr, fikk de ingenting.

Da lærte de raskt at lukten av koronasmitte betyr mat.

Biene begynte å strekke ut tunga så snart de kjente lukten. Det var selv om forskerne sluttet å gi dem belønning.

Slik kan man teste om en koronaprøve er positiv eller negativ, mener InsectSense. Man kan følge med på om biene strekker ut tunga eller ikke.

Her stikker bien tunga ut mot en prøve.

Hvor nøyaktig er metoden?

Forskerne testet den samme metoden på koronaprøver fra mennesker.

Biene klarte å skille mellom positive og negative prøver de fleste av gangene.

Resultatene er ikke publisert i en forskningsartikkel enda. Det betyr at andre forskere ikke har fått sjansen til å sjekke om alt ser riktig og troverdig ut.

Wim van der Poel er professor ved Wageningen University. Han ledet forsøkene.

Van der Poel tror at metoden kan bli 95 prosent nøyaktig, hvis flere bier får sniffe på samme prøve.

- Vårt første mål var å demonstrere at vi kunne trene bier til å gjøre dette, og der har vi lyktes, sier han til avisa The Washington Post.

Han sier at de jobber med å finne ut hvor nøyaktig metoden er.

Tror ikke biene vil erstatte tester

Kan bier faktisk brukes til å teste folk for korona?

Bieforsker But Dirk de Graaf ved Ghent University i Belgia tror ikke bier vil erstatte vanlig testing.

- Det er en god idé, sier han.

Men han foretrekker at tester blir gjort på vanlig måte, istedenfor å for å bruke honningbier til dette, sier han til Reuters.

- Jeg er en stor bie-elsker, men jeg ville brukt biene til andre ting enn å oppdage covid-19.

InsectSense tror bie-metoden kan være nyttig i fattige land, der det kanskje er vanskelig å få tak i nok høyteknologisk utstyr.

Selskapet jobber med å lage en maskin som kan trene bier. De jobber også med å lage en brikke, en slags kunstig nese som bruker gener fra insekter til å lukte sykdommer og andre ting. Da slipper man i så fall å bruke levende vesener.

Bier kan lukte bomber

Det er ikke første gang folk har trent bier.

Bier kan for eksempel trenes til å lukte bomber. I Bosnia-Hercegovina og Kroatia jobber forskere med et prosjekt der de planlegger å bruke bier til å finne landminer som ligger igjen fra da det var krig der.

Andre har forsøkt å trene bier til å lukte kreft og diabetes.

Også hunder kan lukte sykdommer.

I 2018 kom det en studie som viste at hunder kunne lukte om en person hadde malaria. Hundene hadde rett 70 prosent av gangene.

Gunnar Hasle, som er spesialist på infeksjonssykdommer, sa da til forskning.no at det blir for lite. Hvis testen ikke er nøyaktig nok er det mange som får feil svar på om de har sykdommen eller ikke.

Det er også gjort små forsøk der hunder er trent til å lukte korona. Her har det foreløpig vært bra resultater, ifølge en nyhetsartikkel fra tidsskriftet Nature.

Powered by Labrador CMS