Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.

Dette er lov i Norge.

Derfor er omskjæring forbudt på jenter, men lov på gutter

For kurdere bosatt i Norge kan denne forskjellen være forvirrende, ifølge forsker.

I Norge er omskjæring av jenter og kvinner fordømt og stigmatisert og kalles kjønnslemlestelse. Rituell omskjæring av guttebarn er derimot lov, så lenge det utføres av helsepersonell.

Da Ingvild Bergom Lunde startet arbeidet med doktorgraden sin, var planen å utforske erfaringer med og oppfatninger til kjønnslemlestelse hos kvinner. Det gjorde hun gjennom å intervjue kurdere bosatt i Norge.

Men i møte med forskningsdeltakerne ble hun overrasket. Selv om hennes spørsmål handlet om kvinnelig kjønnslemlestelse, tok kurderne ofte opp omskjæring av guttebarn i stedet.

Ulike lover for omskjæring av gutter og jenter

– Det ble etter hvert klart for meg at den måten kvinnelig kjønnslemlestelse omtales på i norsk offentlighet, kan skape forvirring hos kurdiske innvandrere. Det var uklart for mange av dem hvorfor alle former for omskjæring av jenter fordømmes og stigmatiseres, mens gutteomskjæring ikke snakkes om på samme måte, forteller forskeren.

Lunde mener forvirringen oppstår fordi den norske – og internasjonale – debatten rundt kvinnelig kjønnslemlestelse ikke tar høyde for at praksisen tar mange ulike former rundt omkring i verden.

Det gjenspeiler seg også i den norske loven, hvor kjønnslemlestelse er forbudt, mens rituell omskjæring av guttebarn er lov så lenge det er helsepersonell til stede.

– Den måten kvinnelig kjønnslemlestelse omtales på i norsk offentlighet, kan skape forvirring hos kurdiske innvandrere, sier forsker Ingvild Bergom Lunde.

– Vi forbyr altså alle typer for omskjæring av jenter, mens det for gutter dreier seg om minimering av helserisiko. I norsk likestillingspolitikk generelt er målet med lover og regler at kjønnene skal behandles mest mulig likt. Men når det gjelder det å skjære i underlivet til små barn, er det en klar forskjell i lovverket. Det er fordi dette ikke bare handler om kjønn, men også politikk, helse, barns rettigheter, tradisjon, religion og kultur, sier Lunde.

Forskningsdeltakerne mente at kvinnelig kjønnslemlestelse er galt

Lunde har intervjuet 19 kvinner og 9 menn, alle født i kurdiske områder i Iran eller Irak. De har bodd mellom 6 og 20 år i Norge, og alle har barndomsminner eller minner fra ungdomstid i Kurdistan.

– Med ett unntak mente alle jeg intervjuet at kvinnelig kjønnslemlestelse er galt. De la vekt på at det er helseskadelig og brudd på jenters og kvinners rettigheter. Praksisen ble også forbudt i de kurdiske områdene av Irak i 2011, forklarer Lunde.

Hun legger til at mannlig omskjæring ikke er forbudt og trolig utbredt i de kurdiske områdene.

De hun intervjuet syntes imidlertid det var vanskelig å kjenne seg igjen i den offentlige debatten om kvinnelig kjønnslemlestelse i Norge.

Forskere og andre som jobber med temaet deler vanligvis kjønnslemlestelse inn i fire typer:

Ulike typer kjønnslemlestelse

Verdens helseorganisasjon har definert ulike former for kjønnslemlestelse inn i fire ulike hovedtyper. I praksis er det stor variasjon i måten inngrepene utføres på, og de fire hovedtypene er en skjematisk forenkling av mange mellom- og undertyper.

Type I: Klitoridektomi – Delvis eller fullstendig fjerning av klitoris eller hudfolden over klitoris.

Type II: Eksisjon – Delvis eller fullstendig fjerning av klitoris og indre kjønnslepper, med eller uten fjerning av vev fra ytre kjønnslepper.

Type III: Infibulasjon – Innsnevring av skjedeinngangen ved at deler av kjønnsleppene (indre og/eller ytre) skjæres bort og sys eller føyes sammen slik at det dannes et hudsegl som stenger skjedeinngangen. Ofte fjernes også deler av klitoris.

Type IV: Uklassifisert – Alle andre skadelige inngrep i kvinners kjønnsorgan av ikke-medisinske årsaker, for eksempel prikking, gjennomhulling, skjæring, skraping eller brenning.

I norsk offentlighet snakkes det som regel om den mest inngripende formen, type III, som utføres blant annet i Sudan og Somalia. I denne formen snevres skjedeåpningen igjen. I de kurdiske områdene gjøres ikke dette, men heller type I, II og IV.

Jentene utsettes derfor ikke for den samme risikoen for fysiske helsekonsekvenser på sikt.

– Vi vet mindre om de fysiske helsekonsekvensene av de formene som utføres i kurdiske områder. Forskningen fokuserer spesielt på hvordan kjønnslemlestelse påvirker psykisk og seksuell helse, sier Lunde.

Kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen

– Forskningsdeltakere opplevde at det som beskrives som kjønnslemlestelse i norsk offentlighet, ikke er det samme som de kjenner fra hjemlandet eller fra sine egne erfaringer med å være omskåret. Mitt inntrykk er at det gjør dem usikre på om omskjæring av guttebarn kan sammenlignes med den kurdiske formen for kjønnslemlestelse, sier Lunde.

Kritikken mot kvinnelig kjønnslemlestelse går blant annet på at det er en traumatisk hendelse for barnet, og at det skader kvinners seksuelle nytelse.

– Fire av dem jeg intervjuet mente at mannens seksuelle nytelse reduseres av å være omskåret. Nesten alle påpekte at smerten ved inngrepet kan være traumatiserende både for gutter og jenter, sier forskeren.

Endret syn på omskjæring av sønner?

En del av Lundes forskningsdeltakere fortalte at de angret på at de hadde omskåret egne sønner og sa at de ikke ville gjøre det med nye barn. Andre så ikke noe problem med å omskjære gutter.

– Det kan bli veldig vanskelig for foreldre å avgjøre om de skal skjære i barnas kjønnsorganer, når noe de oppfatter som både likt og ulikt, behandles ulikt i norsk lov og offentlighet, sier forskeren.

– Det virker som om det er en endring på gang som følge av at loven krever at det er medisinsk personell til stede under omskjæring av guttebarn. Selv om verken loven i Norge eller globalt forbyr omskjæring av gutter, kan det føre til at noen foreldre bestemmer seg for å vente til sønnen er gammel nok til å bestemme selv.

Hva mener forskere om forskjellen?

– I forskningen diskuteres det om mannlig omskjæring er mer, mindre eller like skadelig som kvinnelig kjønnslemlestelse. Det diskuteres også om en eventuell likhet betyr at begge deler skal forbys, eller om begge deler skal aksepteres, forklarer Lunde.

– Men her finnes det ikke noe fasitsvar. Det skyldes blant annet at det vi i Norge kaller kvinnelig kjønnslemlestelse skjærer en rekke ulike praksiser og inngrep over samme kam. Det samme gjelder for mannlig omskjæring. Det finnes forskjellige typer, og de utføres av forskjellige grunner, forklarer Lunde.

Hva sier loven i Norge?

Både kvinnelig kjønnslemlestelse og rituell omskjæring av gutter omfattes av norsk lov. Etter straffelovens § 284 og § 285 om forbud mot kjønnslemlestelse er det straffbart å utføre et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer. Alle typer kjønnslemlestelse er forbudt, men den nye strafferammen fra 2015 varierer avhengig av alvorlighetsgraden av helseskadene på inngrepet.

Når det gjelder gutter, reguleres inngrepet av Lov om rituell omskjæring av gutter fra 2015. Loven krever medisinsk utstyr og at inngrepet utføres av medisinsk personell eller under oppsyn av en lege.

Referanse:

Ingvild Bergom Lunde, Mona-Iren Hauge og Ragnhild Elise Brinchmann Johansen: 'Why did I circumcise him?' Unexpected comparisons to male circumcision in a qualitative study on female genital cutting among Kurdish-Norwegians. Ethnicities, 2020. Doi:10.1177/1468796819896089

Powered by Labrador CMS