Av Are Raklev og Alex Read, to tålmodige fysikere

Som de fleste har fått med seg så gikk årets Nobelpris i fysikk til François Engler og Peter Ware Higgs. Populært sagt får de prisen for teorien som beskriver higgsbosonet og den tilhørende mekanismen som gir masse til alle elementærpartikler. Sagt med ordene til det Kongelige Svenske Vitenskapsakademiet som bestemmer hvem som får prisen:

“…for the theoretical discovery of a mechanism that contributes to our understanding of the origin of mass of subatomic particles, and which recently was confirmed through the discovery of the predicted fundamental particle, by the ATLAS and CMS experiments at CERN's Large Hadron Collider.”

Foran annonseringen tirsdag i forrige uke var oppdagelsen av higgsbosonet den store oddsfavoritten. Det som var veldig usikkert var hvem som i tilfelle ville få prisen. I 1964, mens det som nå kalles Brout-Englert-Higgs(BEH)-mekanismen ble meislet ut, var det tre grupper som arbeidet med temaet: Higgs skrev to artikler alene, Engler og avdøde Robert Brout en, og en artikkel ble skrevet av Gerald Guralnik, Tom Kibble og Carl Hagen. Forresten, det er nesten sjokkerende, men alle disse artiklene utgjør tilsammen ikke mer en fem og en halv trykket journalside. Muligens var fysikere mer konsise før.

Så har du også spørsmålet om de store eksperimentelle kollaborasjonene som fant higgsbosonet, ATLAS og CMS. Fortjente kanskje ikke de også en Nobelpris for et gigantisk arbeide som har strukket seg over årtier og som har involvert tusenvis på tusenvis av fysikere?

Klokken 11.45 den tirsdagen sitter mange av oss spent og ventet på annonseringen som blir direkteoverført på web hvert år. ATLAS-kollaborasjonen har et møte i Marrakech (ved foten av Atlasfjellene!) hele uken, og har tatt kaffepause for å se på. Klokken passerer 11.45, og vi får vite det hele er utsatt 15 minutter. Kaffepausen begynner å bli lang. Så enda 30 minutter utsettelse. ATLAS gir opp og går tilbake til møtesaker. Nye 15 minutter ble lagt til.

Hvorfor så forsinket? Hvem som får prisen bestemmes ikke endelig før i et møte i vitenskapsakademiet like før annonseringen. Og så må de forsøke å få tak i prismottagerne. I Marrakech forfektes det to hypoteser: enten har man ikke fått tak i Higgs, eller så krangler de om prisen.

En time på overtid, den lengste forsinkelsen av en Nobelpris på 20 år, til tross for all mulig moderne teknologi, kommer endelig svaret: Engler og Higgs deler prisen, en pris som også hadde gått til Brout dersom han hadde vært i live. Ved dette valget viderefører det Kongelige Svenske Vitenskapsakademiet sin tradisjon om å gi prisen til høyst tre forskere. Eksperimentene må nøye seg med den store æren det faktisk er å bli nevnt i begrunnelsen for Nobelprisen.

I etterkant viser det seg at Peter Higgs har vært umulig å få tak i, han har gått for å spise lunch og har ikke mobiltelefon, eller pc for den saks skyld. Han finner først ut at han har vunnet når han treffer en nabo som har hørt nyheten. Det er i alle fall den halvoffisielle grunnen til forsinkelsen.

Nobelkomiteen er kjent for sitt strenge hemmelighold og detaljene rundt beslutningen blir ikke offentlige før 50 år etter en pris. Likevel har det lekket ut at det denne gangen også har vært stor uenighet om hvem som burde får prisen, og at dette - krangling på bakrommet altså - er den virkelige årsaken til forsinkelsen. Konflikten ser ut til å stå mellom de som mener at tradisjonen med høyst tre vinnere bør videreføres, og de som mener at slik moderne forskning er i dag, med store internasjonale samarbeid, så bør man kunne gjøre som for fredsprisen, gi prisen til kollaborasjoner som ATLAS og CMS, eller til og med CERN.

Dette vil høyst sannsynlig bli et problem også for fremtidige Nobelpriser, og det er ikke gitt at de som mener at oppdagelser bare gjøres av kreative enkeltmennesker alltid vil vinne frem. Kanskje får vi en enda lengre forsinkelse neste gang?