Resultatene fra Higgsjakt i 2011 publiseres av ATLAS og CMS
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Av Alexander L. Read, higgsjeger i langsiktig spenning
På tirsdag (i går når dette publiseres) offentliggjorde både ATLAS og CMS flere artikler om Higgsjakten i 2011-data som sendes til publisering i tidsskrifter denne uken.

ATLAS sendte på tirsdag tre artikler til tidsskrifter, to om søkene i de følsomme 2-foton og 4-lepton henfallskanalene til Higgs, samt en tredje om kombinasjonen av alle søkekanalene. Etter en nøye gjennomgang av dataene er resultatene nesten uendret siden desember: sannsynligheten for at den spennende toppen ved ca. 126 GeV kan skyldes en bakgrunnsfluktuasjon økte fra “ca. 1%” til 1.4%. Hovedkonklusjon er den samme: enten har vi vært veldig uheldige med en bakgrunnsfluktuasjon, eller så har vi sett litt flere Higgsevent enn vi burde ha gjort med disse dataene.

CMS planlegger å sende hele 9 artikler (hatten av for CMS!) til publikasjon denne uken. De fleste resultatene stemmer overens med det de viste fram i desember, men takket være en forbedret analyse av 2-foton kanalen, ble sannsynligheten for at en bakgrunnsfluktuasjon kan forklare deres data redusert fra 2.9% til 1.8%. En forbedret analyse innebærer økt følsomhet - det vil si at man klarer å skille hva som er bakgrunn og hva som er signal bedre. Da kan man uttale seg sterkere om hva det er man ser, og i dette tilfellet førte det til at CMS kunne si at det er mindre sannsynlig at disse dataene representerer en bakgrunn som oppfører seg på en sjelden og Higgsaktig måte.
Ser man nøye på p0-grafene i figurene (de sorte kurvene representerer kombinasjonen av bidragene fra de forskjellige kanalene, som vises individuelt), kan man ikke unngå å legge merke til at toppene er på to litt forskjellige masser. Det kan skyldes naturlige statistiske fluktuasjoner, eller at ATLAS og CMS har to litt forskjellige energiskalaer. Det siste er litt vanskelig å tro, siden begge eksperimentene har samlet millioner av bl.a. Z0- og W-bosoner, som brukes til kalibrering av detektorene. Én ting er sikkert: alle er spent på hva resultatet blir når ATLAS- og CMS-dataene kombineres! Det finnes allerede omtrentlige kombinasjoner av disse resultatene andre steder på nettet, men de er uten godkjenning fra eksperimentene og kan inneholde feil eller litt for grove approksimasjoner.
Heldigvis kan vi unngå å spekulere for mye og for lenge - nå teller vi ned til starten av datainnsamlingen i 2012!