Formen på hjernen og ansiktet påvirker hverandre under tidlig embryoutvikling ifølge en ny studie.

Forskere fant genetisk kobling mellom ansiktsform og formen på hjernen

Men det hadde ingen sammenheng med personlighet eller intelligens.

Fysiognomikk er en gammel lære om at ansiktet kunne avsløre personligheten din. For eksempel mente tilhengere at en person kunne ha samme karaktertrekk som et dyr han eller hun lignet på.

Fysiognomikken oppstod i antikken. På 1600-tallet var læren redusert til en selskapslek, skriver Store norske leksikon. Men ideene fikk en ny oppblomstring på 1700-tallet.

Illustrasjonen fra 1500-tallet som skulle vise ansiktstrekk hos mennesker og felles karaktertrekk med dyr de lignet på.

I dag er fysiognomi regnet som pseudovitenskap. Men det vært en viss interesse for feltet i senere tid, skrev New Scientist i 2009.

I en ny studie har forskere sett på hjerneskanninger og DNA fra omtrent 20 000 personer ved hjelp av databasen UK Biobank.

De fant 76 gener som har noe å si for både ansikts- og hjerneform.

- Det er en stor grad av overlapping og viser hvor nært disse to strukturene påvirker hverandre under utviklingen, sier Joanna Wysocka, professor ved Stanford University School of Medicine i en pressemelding.

Men det betyr ikke at personlighet eller nevrologiske forstyrrelser kan leses ut fra ansiktet. Forskerne fant ingen slik sammenheng.

- Ingenting i våre data antyder at det er mulig å forutsi atferd, kognitiv funksjon eller nevropsykiatriske lidelser som schizofreni eller ADHD bare ved å se på ansiktet til en person, fortsetter Wysocka.

Dømmer raskt basert på utseende

Vi kan dømme om en person ser tillitsvekkende, attraktiv eller dominerende ut i løpet av brøkdelen av et sekund, ifølge en studie fra 2014.

Forskerne Alexander Todorov og Nikolaas Oosterhof har funnet fram til bestemte trekk som gjør at vi gjerne oppfatter en person som ekstrovert, lett å like, truende, eller dominant. Se datamodeller av ansiktstrekkene her.

Ifølge modellen ser for eksempel et tillitsvekkende ansikt smalere ut med store øyne og øyenbryn som er høyest innerst. Et mindre tillitsvekkende ansikt er bredere, med små øyne og bryn i en svak V-form.

Ansiktsform kan påvirke om vi synes personen ser tillitsvekkende ut eller ikke.

Men det at vi har lett for å dømme ansikter betyr ikke at trekkene faktisk sier noe om personen.

I en studie i tidsskriftet Scientific Reports fra 2020 trente forskere en kunstig intelligens til å gjette folks personlighetstrekk ut fra bilder. AI-en klarte seg litt bedre enn et tilfeldig utvalg.

Også mennesker gjetter kun litt bedre enn tilfeldig når de skal vurdere andres personlighet ut fra ansikter, sa David Perrett til magasinet New Scientist i 2016.

I artikkelen fikk et israelsk selskap kalt Faception kritikk. De hevdet å ha laget et AI-verktøy som kan klassifisere personer som terrorister, pedofile og pokerspillere basert på bilder og videoer av ansiktet.

Ifølge selskapet er teorien bak teknologien at ansiktet vårt er en refleksjon av DNA-et.

Analyserte hjernebilder

I den nye studien fant forskerne ingen kobling mellom gener for ansikt- og hjerneform og kognitiv funksjon.

Forskerne brukte MR-scanninger av hjernen til omtrent 20 000 briter og koblet det til genetisk informasjon fra de samme personene.

- Fokuset vårt var variasjoner i den foldede ytre overflaten av hjernen - den typiske «valnøttformen». Deretter knyttet vi dataene fra bildeanalysene til genetisk informasjon, sier Peter Claes, forsker ved KU Leuven i Belgia, i en pressemelding.

De fant 472 plasser eller lokus i genomet som påvirker hjernens form. Av disse var det 76 som forskerne allerede visste kunne påvirke ansiktsform.

Genene som påvirket både hjerne og ansiktsform var spesielt til stede i regioner av genomet som regulerer genaktivitet under embryoutvikling, ifølge pressemeldingen.

Men de samme genene er ikke vist å ha noe å gjøre med utvalgte kognitive aspekter som intelligens, nevrotisme eller depresjon, fant forskerne ut.

Heller ingen kobling til schizofreni eller ADHD

Forskerne sjekket også om områdene i genomet var knyttet til tilstander som schizofreni, bipolar lidelse og ADHD.

- Som utgangspunkt brukte vi tidligere resultater om den genetiske basisen for sike nevropsykiatriske lidelser, sier Peter Claes.

- Hvis du sammenligner tidligere funn med våre nye, ser du en relativ stor overlapp mellom genetiske varianter som bidrar til spesielle nevropsykiatriske lidelser og de som spiller en rolle for formen på hjernen vår - men ikke blant de som bidrar til ansiktet vårt.

Risikoen for å få en en slik lidelse kan altså heller ikke leses ut fra ansiktet.

I studiens sammendrag oppsummerer forskerne med at resultatene deres tyder på at ansiktet og hjernen former hverandre under tidlig embryoutvikling. Men at dette samspillet ikke ser ut til å påvirke senere hjerneutvikling som er assosiert med kognitiv funksjon.

- Koblingen mellom hjernen og ansiktet har fascinert mennesker i veldig lang tid, sier Joanna Wysocka.

- Mange teorier har forsøkt å forklare relasjonen. Men studien vår viser at det ville være galt å tro at man kan forutse noens oppførsel eller kognitive evner ved å se på ansiktet. Sammenhengen er bare ikke tilstede.

Referanse:

Sahin Naqvi, m. fl.: «Shared heritability of human face and brain shape», Nature Genetics, 5. april 2021. Sammendrag.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
forskning.no har nå stengt kommentarfeltet - les mer.

Powered by Labrador CMS