Av Odin Lysaker, professor i etikk, Universitetet i Agder 

I takt med en stadig krympende verden, øker viktigheten av å bruke ytringsfriheten på en ansvarlig måte.

Verden blir mindre
«På ytringsfrihetens område er det særlig viktig at våre offentlige myndigheter er oppmerksomme ikke bare på de muligheter som ligger i våre nye sosialmediale offentligheter, men også på hvilke strukturelle utfordringer disse medfører.» Slik oppsummerer den nylig offentliggjorde årsmelding for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM).

At effekten av globaliseringen og digitaliseringen er gjensidig forsterkende, er ett av de strukturelle problemer som NIM synes å advare mot. Mennesker som i mangt og meget er langt unna, kommer stadig nærmere hverandre. Globaliseringens positive sider er blant annet økende reising, handel og kulturell utveksling. Samtidig fører globaliseringen med seg slike negative aspekter som klimaendringer, flyktningstrømmer, terror og finanskriser.

På midten av 1990-tallet gjorde digitaliseringen sitt inntog i samfunnet for fullt. Sosiale medier skulle vise seg å spille en sentral plass. Når NIM minner om ytringsfrihetens utfordringer knyttet til sosialmediale offentligheter, henger det sammen med at stadig mer av det demokratiske ordskiftet finner sted gjennom disse mediene, snarere enn den gamle valgkanalen eller de tradisjonelle offentlige rom.

Karikaturstriden for drøye ti år siden illustrerer hvordan effekten av globaliseringen og digitaliseringen samvirker. Karikaturene ble raskt spredd over nettet, og sosialmediale offentligheter.

Å ytre seg ansvarlig
Karikaturkrisen stilte oss overfor et vanskelig dilemma vedrørende ytringsfrihetens grenser: Skal ytringsfrihet, religionskritikk og toleranse være blant de bærende verdier i liberale demokratier, eller skal åpne samfunn som det norske bukke under for krefter som synes å åpne døren for sensur og demokratiets undergang?

En friest mulig ytringsfrihet, som endog tillater blasfemi, er for mange et viktig prinsipp i mangfoldige demokratier, hvor alle skal delta på likefot. Ytringer bør følgelig forbys kun om de bryter Straffelovens (§ 185) bestemmelse om hatefulle og diskriminerende ytringer.

Like fullt oppstår det fra tid til annen strid når ytringer i sosialmediale offentligheter av mottageren oppleves som krenkende, uten at den kan reguleres av noen straffelov eller presseetikk. Kort sagt er kjernen i utfordringen denne: Noen ytringer er strafferettslig lovlige, men ikke desto mindre moralsk uakseptable.

Denne problematikken har vi sett nærmere på i forskningsprosjektet NECORE (Negotiating Values: Collective Identities and Resilience after 22/7), som jeg har deltatt i de siste årene. Prosjektet har særlig undersøkt både den offentlige og akademiske debatt rundt såkalt ytringsansvar i kjølvannet terroren i Norge i 2011. Det vil si idealet om at enhver borger har et moralsk ansvar for sine ytringer.

I flere publikasjoner har jeg sammen med min PRIO-kollega Henrik Syse foreslått noen konkrete huskeregler for en mest mulig sivilisert bruk av ytringsfriheten i tradisjonelle så vel som sosialmediale offentligheter. Et slik moralsk ytringsansvar fordrer at man tenker kritisk igjennom hva som er ytringens motivasjon. Videre er det etter vår oppfatning viktig å vurdere ytringens innhold så vel som måten den er formulert på. Det er også vesentlig å ta høyde for ytringens mulige geografiske eller kulturelle rekkevidde, samt å forsøksvis å se for seg ytringens potensielle konsekvenser.

Dette moralske ytringsansvaret er ikke ment å skulle begrense den rettslige ytringsfriheten. Snarere er poenget å skape en mest mulig raus og inkluderende ytringskultur. Når verden krymper på grunn av tospannet globalisering og digitalisering, så synes behovet for et slikt ytringsansvar å øke. Det har karikaturkrisen lært oss.

Menneskerettighetene i 70 år
I år feires det at FNs verdenserklæring om menneskerettigheter har eksistert i 70 år Mange ser på menneskerettighetene som et sivilisatorisk fremskritt. Da er det ekstra viktig å hegne om ytringsfriheten og alle de andre rettighetene som denne erklæringen består av.

Én av menneskerettighetenes viktigste aspekter er at de er basert på menneskeverdet. Allerede i første i setning i innledningen kan vi lese om denne etiske fordring: «anerkjennelsen av iboende verdighet». Dermed påhviler et moralsk ansvar vedrørende respekten for alle menneskers verdighet, også når vi skal ytre oss friest som mulig.

Karikaturstriden viste at anerkjennelsen av andres menneskeverd er særlig viktig når dagens sosialmediale offentligheter medfører at ytringer ofte mottas og fortolkes innenfor helt andre kulturelle kontekster enn de sendes fra. Nettopp ytringsansvaret blir da viktig når vi skal ytre oss fritt i en verden som blir stadig mindre, gjennom både globalisering og digitalisering.

Slik NIM er inne på, er kampen for ytringsfriheten viktig for ytterligere å befeste menneskerettighetene i dagens komplekse verden. Forhåpentligvis lar dette seg innfri i enda større grad i årene som kommer. Intet annet enn ytringsansvaret er da en bedre bursdagsgave å gi i forbindelse med årets 70-års markering av FNs verdenserklæring.