Dette er spørsmål og svar til denne: Slapp av! Du er allerede alfa 

1. Jeg har hatt to hunder i mitt liv. Den første (en border collie) krøp sammen straks jeg sa noe med morsk stemme, eller bare så strengt på henne. Men hun jeg har nå (en jack russel terrier) bryr seg overhode ikke hvis jeg irettesetter. Hun bryr seg ikke engang om at jeg klyper henne i øret! Betyr ikke dette at den første hunden jeg hadde var veldig underdanig mens hun jeg har nå er dominant?

Svar: Nei. Dominant og underdanig er ikke personlighetstrekk. Det er roller i et forhold. Personlighet er noe som er stabilt over tid og sammenhenger, mens dominansforhold varierer fra gruppe til gruppe, og ofte situasjon til situasjon. Noen hunder vil derfor ha en personlighet som gjør at de lettere blir skremt av å bli irettesatt (den første hunden din). Mens andre har en personlighet som gjør at de ikke er så lettskremte (den andre hunden din). Begge har sett på deg som dominant. Den svenske Kenth Svartberg har forsket en del på personlighet hos hund.

----------------------------

2. Jeg har en syv år gammel labrador, hann, som er helt umulig når moren min passer på ham. Han hopper på henne, stjeler mat fra kjøkkenbordet og legger seg i sofaen. Men når han gjør de samme tingene med meg tilstede, og jeg sier et skarpt «nei», så slutter han og går og legger seg i kurven sin. Jeg har prøvd å få mor til å gjøre det samme, men han er like umulig. Er ikke dette et tegn på at han ser på meg som dominant, men prøver å klatre forbi moren min på rangstigen ved å dominere henne?

Svar: Dette har ingenting med dominans å gjøre. Dette dreier seg rett og slett at hunden har lært feil atferd av moren din. Hun har sannsynligvis gjort så godt hun kan for å straffe hunden (si et skarpt «nei») når han har gjort noe galt, men så har hun ikke klart å ta hardt nok i (grei som hun er!) – og straffen har isteden fungert som belønning. Det har sikkert bare vært gøy!

Du, på en annen side, har klart å straffe hardt nok. Derfor går han og legger seg straks du viser at du er sint. Han har lært at når du er det humøret, så er det beste strategi. Du har altså klart å straffe hardt nok – men det er ikke dermed sagt at du har klart å straffe riktig! Faktisk kan jeg allerede si at du ikke har klart det. Hvordan kan jeg det? Fordi, som du selv sier, han har enda ikke (etter syv år) lært at det er feil å hoppe, stjele mat og ligge i sofaen. Det er derfor du opplever at hunden slutter med det han driver med når du irettesetter ham der og da. Han kjenner igjen hele situasjonen: Du er sint. Best å bare legge seg. Det er alt han har lært. Hadde du klart å straffe riktig, så hadde han aldri gjort disse tingene, uavhengig om du er tilstede eller ikke. Da hadde han lært riktig atferd.

Obs! Her ser vi også hvor viktig det er å ikke blande kortene. Passe oss for å ikke forveksle straff med «dominanshevding». Å bruke straff som virkemiddel når vi trener hundene våre kan fungere – hvis man er skikkelig god på det man driver med (Det vil si: Ingen av oss er gode nok!). Men å «vise hvem som er sjefen» er bare i beste fall kun meningsløst.

----------------------------

3. Stemmer det at, for å vise at man er dominant over hunden, så skal man være den som spiser først og går først gjennom dører osv.? Og at man alltid må vinne dragkamper?

Svar: Det har helt klart praktiske fordeler å lære hunden dette, men din posisjon som dominant har ikke noe med saken å gjøre. Iallfall ikke så lenge du er et menneske. Ja, for det kan selvsagt tenkes at dette vil kunne ha noe å si for forholdet hunder imellom. Mest sannsynlig, vil jeg si! Men i forholdet menneske–hund vil vi alltid være overlegne. Vi er smartest, vi sitter på alle ressursene. Å lære hunden disse tingene vil derfor aldri gi en underliggende beskjed om at du er sjefen. Hunden bare lærer det.

Her ser du Cumulus og meg i dragkamp. Legg merke til at jeg lar ham vinne flere ganger. Dette har ingenting med dominans å gjøre. Vi bare leker. Jeg er den dominante i dette forholdet uansett. Hadde jeg vært en annen hund, derimot, ville leken lett blitt en «dominans-test». Det er også viktig å merke seg at grunnen til at han slipper når jeg sier «takk», ikke er fordi jeg er den dominante. Det er kun fordi jeg har lært ham det – ved hjelp av belønning og ingorering. Cumulus er en 8 år gammel hannhund med ballene intakt.

4. Hunden min knurrer hvis noen i familien nærmer seg matskåla mens hun spiser. Er ikke det et tegn på dominans?

Svar: Nei. Det nok heller et tegn på feilende forebygging av problematferd. Et arbeid som begynner straks du får valpen i hus. Hunden din har lært at det er dårlig nytt hvis noen nærmer seg matskåla hennes: Noen skal ta maten! Selvsagt vil hun etter hvert benytte knurring som en strategi. Det er jo hennes mat! Ærlig talt! Nå som det er for sent å forebygge, nå som skaden er skjedd, så må problemet behandles ved hjelp av motbetinging. Kort sagt: Lære henne at «Slapp av! Mennesker som nærmer seg skåla di skal ikke ta maten din». 

----------------------------

5. Jeg har hørt at hvis du tror at en hund vil dominere over deg, så skal du tvinge den på rygg og holde ned nede til den slutter å gjøre motstand. Dette fordi alfaulver gjør det.

Svar: Bortsett fra at hunder ikke er ulver, så er det to problemer med denne ideen:

1: Den går ut ifra at vi kan imitere hunder.

Vi er mennesker og kan aldri lure noen til å tro noe annet. Hunder vet godt forskjell hunder og mennesker, og kommuniserer med disse to artene forskjellig. Egentlig er det faktisk ganske forunderlig at vi i det hele tatt forsøker å behandle en hund som en hund ville gjort ... Det er jo absolutt ingen andre dyrearter vi gjør det med! Jeg skulle likt å møte den bonden som stanger oksen sin for å vise at han er den dominante i fjøset, for å si det sånn.

2: Den går ut ifra at dominante ulver gjør dette.

En alfaroll blant både ulver skjer ikke ved at den dominante tvinger noen på rygg. Den foregår ved at den subordinate utfører den selv. Hunden vil aldri motta beskjeden «jeg er dominant» hvis du gjør dette mot den. 

Å gjøre dette med hunden sin er ikke annet enn blind vold.

Her er en bildeserie som viser en alfaroll hos ulver. Det er den subordinate som utfører handlingen selv.

----------------------------

6. Finnes det aldri situasjoner der man kan si at aggresjonen rettet mot mennesker skyldes dominans?

Svar: Jo, det finnes hunder som retter dominansaggresjon mot mennesker. Slike hunder kjennetegnes ved at hunden ekstremt raskt tar eierskap over det meste i sin tilværelse. F.eks. vil den kunne finne på å nekte gjestene ta på seg skoene når de går og knurre når du kryper opp i din egen seng. Dette er et atferdsproblem man trenger profesjonell hjelp til å gjøre noe med. Og igjen, truende metoder, sette på plass hunden, vise hvem som er sjefen – vil kun gjøre dette problemet verre. Beskjeden du vil formidle til hunden kommer ikke frem!

----------------------------

7. Hunden min bjeffer når den ser andre hunder. Jeg ser på det som et tegn på at han vil dominere og rykker i båndet mens jeg sier et kraftig «nei» for å jekke ham ned. Er dette feil?

Svar: Hund–hund-aggresjon er et stort tema for seg selv, men konklusjonen blir alltid den samme: Å rykke i båndet og si «nei» vil forverre problemet. Jeg skal vedde et treretters middag på at du kan fortelle om minst én gang hunden din har hatt en dårlig opplevelse med en annen hund. Eller at hunden ikke fikk nok erfaring med andre hunder som liten valp. Det er så godt alltid en av disse årsakene som ligger til grunn. Ofte begge. Og resultatet er det samme: En hund som er redd/ikke liker/er skeptisk til andre hunder. En strategi i sådan situasjon er å utagere, som hunden din gjør. «Du kan bare glemme å kødde med meg! Jeg tar deg først!». Som i punkt 4, må vi benytte oss av motbetinging. Kort sagt: Lære ham at «Slapp av! Andre hunder skal ikke ta deg».

Og til slutt … hvis hunden din faktisk ville dominere over den andre hunden, at det var årsaken til utageringen – hvordan skulle det da hjelpe at DU «jekker ham ned»? Hvor er logikken i det ...?

----------------------------

8. Jeg har hatt hunder i over 40 år og alltid vært tydelig på at jeg er sjefen ved å sette dem på plass når de ikke oppfører seg skikkelig. Ettersom hundene har blitt eldre, har jeg kun måttet se strengt på dem når de gjør noe galt, så har de gått og lagt seg. Mener du å si at jeg ikke har vært den dominante lederen?

Svar: Jo. Du har alltid vært den dominante blant hundene dine. Men det har ikke vært fordi du har «satt dem på plass». Det kommer som en naturlig følge av at du er menneske og de er hunder. Du er født overlegen! Så den dominante er du okke som. At de legger seg når du «gir dem blikket» viser bare at de har lært å gjenkjenne det bestemte blikket og at det tryggeste er å legge seg. Så en leder har du utvilsomt vært i disse 40 årene. Du har bare i tillegg sørget for å være en ganske kjip leder.

----------------------------

9. Jeg er en jente på 13 år med en boxerblanding, og har flere ganger på hundejordet fått høre at grunnen til at hunden min ikke kommer når jeg roper er at han vil dominerer over meg fordi jeg har så mild og spinkel stemme. Er det sant?

Svar: Nei. Det er ikke sant. Om hunden din lystrer deg eller ei bestemmes ikke av verken alderen din eller tonen på stemmen din. (Se filmen under punkt 3, og hør stemmen min når jeg sier «takk». Høres jeg truende ut …?) Man kan få en hund til å komme på innkaling ved å rope «jeg elsker deg» med verdens mykeste stemme. Eller ved å blåse i en fløyte. Eller hva med å blinke med en lommelykt? Veldig praktisk i mørket! Hvordan man formidler kommandoen har ikke noe å si. Hunden din kan det bare ikke godt nok. Dere må trene mer! Dominans har ingenting med dette å gjøre. 

----------------------------

10. Hunder trenger klare grenser, er det ikke da viktig å være dominant? 

Svar: Ja. Hunder trenger utvilsomt klare grenser! Og vår jobb er å lære dem hvor de grensene går. Den dominante part er vi uansett.

----------------------------

11. Man må vel passe seg for å ikke menneskeliggjøre hunden?

Svar: Helt riktig! Og her treffer vi rett på en av dominansteoriens logiske brister. Den forvandler jo både hund og menneske til en innestengt ulv! Ulv er ulv, hund er hund, menneske er menneske. Og kanskje viktigst av alt: Mennesker kan ikke late som de er hunder! Hunder oppfører seg annerledes mot andre hunder enn de gjør mot oss, og vi oppfører oss annerledes mot andre mennesker enn det vi gjør mot hunder.  

----------------------------

Oppsummering

Dominans beskriver et forhold. Å si at «hunden er dominant», som om det var en del av hundens personlighet, henger derfor ikke på greip.

I forholdet hund–menneske er vi naturlig dominante. Vi vil alltid være den smarteste parten, dyret med den største hjernen. Den med nøkkelen til alle godene i hundenes liv. Vi trenger derfor verken bevise eller forsvare vår dominans. Og derfor heller ikke «sette på plass» hunden.

Vi må isteden lære hundene våre riktig atferd.

----------------------------

Du finner meg på Facebook og Twitter.