En labradoodle er en dyr blandingshund

Blanding av labrador og puddel, også kjent som labradoodle. (Foto: CC0, via Pixabay)

I serien «Hun om hund setter fokus på uetisk hundeavl» har vi kommet til såkalte designerhunder.

Designerhunder er blandingshunder som selges som om de er rasehunder. Den eneste forskjellen er at disse blandingene ikke ble til fordi to hunder så sitt snitt til å pare seg mens eierne var uoppmerksomme – men fordi mennesker har bestemt seg for at hundene skal pare seg, slik at de kan selge valpene og tjene penger på det.

For eksempel blir en labradoodle til ved å krysse en labrador med en puddel, eller krysse to labradoodles, eller krysse en labradoodle med en puddel eller labrador. 

Det finnes en mengde slike hunder, hvor man tar en rase og krysser inn puddel. Men også andre raser krysses sammen, og kalles mye forskjellig. I denne lenka kan du se en infografikk over diverse varianter som har dukket opp over dammen. 

Hva er så problemet?

 

Sleip markedsføring fører til at mange blir lurt 

Problemet med disse hundene er, slik jeg ser det, først og fremst måten de blir markedsført på av mange. Det er et skolebokeksempel på villedende markedsføring. Ikke bare koster de like mye som en rasehund, og blir solgt som om det var en rasehund – men verre er det at den blir markedsført som den perfekte hund. «Løp og kjøp! Nå!» 

Om labradoodle kan du flere steder lese følgende:

 

  • Den er glad
  • Den elsker mennesker, og barn spesielt
  • Den er ikke aggressiv
  • Den er svært intelligent
  • Den er sosial
  • Den røyter ikke
  • Den er allergivennlig
  • Den er lærevillig
  • Den er den perfekte familiehund
  • Den blir gjerne med på alle familiens aktiviteter, i skog, på vann, i båt, på skitur eller på kafe, men tar også til takke med sosialt samvær
  • Den er fysisk frisk

 

NEI! Dette stemmer ikke!

Dette er virkelighetsfjerne påstander. Hunder er dyr, ikke maskiner. Det er derfor ikke mulig å gi slike garantier for noe dyr, heller ikke hunder. Det er kun objekter, ting, man kan gi slike garantier for, som at en vaskemaskin er brukervennlig eller skal virke i minst ti år. 

 

Ingen hunder er «barnevennlige» 

Spesielt er påstanden om at disse hundene er barnevennlige, direkte farlig, og vil trolig øke sannsynligheten for at barn til syvende og sist blir bitt. Atferd er et resultat av gener og miljø, noe enhver seriøs oppdretter vet. Det er derfor umulig å love at hundene blir sosiale vesener som er glade i barn. Slik markedsføring motarbeider oss andre som jobber hardt for å få valpeeiere til å forstå at normal sosialatferd krever sosialisering, og ikke minst motarbeider det de seriøse oppdretterne av rasehunder som ikke vil love slikt av respekt for både hunder og sine medmennesker.

Her er det selvsagt viktig å holde tunga rett i munn. For en av fordelene med rasehunder kontra blandingshunder er nettopp at den generelle atferden er relativt forutsigbar. For eksempel kan man være ganske sikker på at en engelsk setter vil være opptatt av fugler, og at dansk-svensk gårdshund bjeffer når det kommer besøk. Men dette fordi vi gjennom ofte hundrevis av år har selektert dyr for en bestemt artstypisk atferd. I dette tilfellet henholdsvis jaktatferd og territorialatferd. Dette er atferd som er en del av arten hund, og som vi hos visse raser har avlet i en eller annen retning. Men for det første så finnes det ingen atferd hos hunden som kan brukes til å selektere fram egenskapen «glad i barn». Det gir ingen mening. Og selv hvis det var det – så ville disse blandingene sannsynligvis vært de siste som hadde denne egenskapen. Nettopp fordi det er blandinger, ikke et resultat av systematisk avl for visse egenskaper.

Ingen hunder er garantert greie mot barn. Gjenta setningen og si det til alle du kjenner.  

Det samme gjelder egenskaper som fryktsomhet og aggresjon. Dette er til en viss grad arvelig, men igjen må man drive systematisk avl skal man kunne styre det i en bestemt retning.

Jeg vet ikke engang hvordan jeg skal tilnærme meg påstanden om at alle labradoodler er glade, så jeg lar den ligge. 

 

Er ingen garanti for sykdomsfrie hunder

Det er ingen studier som viser at disse hundene er friskere enn andre raser. Hvis begge rasene har den samme genetiske sykdommen, vil det heller ikke hjelpe å krysse raser. Her er øyeplager hos labrador og labradoodle et eksempel.

I en engelsk studie fra 2011 fant forskerne at labradoodlene var betraktelig oftere rammet retinal dysplasi (RD) enn hva labradorer var. Dette er en medfødt sykdom der netthinnen er mer eller mindre misdannet. Når det gjaldt grå stær, en annen øyesykdom labradoren kan være rammet av, var disse gruppene med hunder like ofte rammet.

 

Det finnes ikke allergivennlig hunder

Det er ikke noe som heter allergivennlig hunder. Det finnes eksempler på at allergikere ikke reagerer på enkelte individer, det stemmer. Men det er rett og slett bedrageri å garantere for at alle valpene i et helt kull er allergifrie.  

I en amerikansk studie fra 2011 sammenlignet de analyser fra hjemmene til mennesker med såkalte allergivennlige hunder (ikke kun labradoodles) og andre hunder – og fant like mange allergener i de to gruppene med hjem. 

 

Grobunn for valpefabrikker 

Det eneste disse hundene er garantert perfekt for er lommeboka til de som avler på dem. Her må valpefabrikker nevnes, da mange slike hunder kommer fra slike. Valpefabrikker er et tema for seg, og heldigvis er det (ennå) ikke mange av dem i Norge, men de finnes. Dessuten skal det ikke mye søking på nettet for å se at det er mange kunnskapsløse hundeeiere som på hobbybasis etterlyser bestemte raser for krysningsavl. Trolig fordi det er så enkelt å drive den type avl, og like enkelt å selge dem ,og det for prisen av en rasehund. Lite jobb, mye penger – hva kan vel gå galt?

 

 

... men hva med Mia?

For omtrent to år siden skrev jeg tre innlegg om valp, blant annet om sosialisering og miljøtrening, der jeg har brukt naboens valp Mia som objekt. Jeg ville valgt annerledes i dag. Det er fordi jeg er redd for at jeg med disse glansbildene av Mia kan ha bidratt til etterspørselen, og dermed bidratt til at oppdrettere med tomme løfter og blanke løgner får et levebrød. Hun er jo så forbaska søt!

 

Mia. (Foto: Emma Mary Garlant)

I går fant jeg en Finn-annonse til en selger av labradoodles, der vedkommende ironisk nok hadde lagt ved min artikkel om sosialisering som lesning til potensielle valpekjøpere, innimellom noen Wikipedia-artikler. Jeg sier ironisk nok, fordi etter den øvrige beskrivelsen i annonsen, så trenger man verken sosialisering eller miljøtrening. Jeg kan bare håpe at flere ser den logiske bristen.

Jeg har nå bestemt meg for å slutte å bruke Mia som illustrasjon i saker jeg skriver heretter, med mindre jeg skriver om problematikken rundt avlen av slike hunder. Jeg vet at jeg kan ha innflytelse på folks valg av valp, og jeg vil ikke bidra til at disse hundene blir glorifisert. Men videoene bruker jeg fortsatt, også videoene av en annen labradoodle jeg har trent for en annen nabo. Det er en beslutning jeg har tatt på bakgrunn av følgende grunn: Videoene har læringsverdi. Det er ikke bare bilde av en søt hund, slik bildet over er. 

Selv mener jeg at det er en grei regel å forholde seg til. Men som alltid er jeg selvsagt åpen for å endre oppfatning, så det er bare å komme med innspill.

 

Kilder: 

Survey of Ophthalmic Abnormalities in the Labradoodle in the UK

Dog allergen levels in homes with hypoallergenic compared with nonhypoallergenic dogs

Arvelige øyesykdommer - Retrieverklubben

 

Powered by Labrador CMS