Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Hun om Hund
- en blogg av Emma Mary Garlant

Er det trygt å gi hunden tyggebein av tørket hud?

Publisert 25.02.2017 - 20:13

(Foto: Shane Adams, CC BY 2.0, via Wikimedia Commons)

Jeg skal innrømme det først som sist: Jeg har gitt tyggebein av tørket hud til hundene mine så lenge jeg kan huske. Du vet, de klassiske tyggebeina som har vært på markedet i alle år. Har til og med anbefalt andre hundeeiere å gjøre det.

Mange som leser dette, vil hevde at jeg er helt vill og veldig ignorant.

Det skal nemlig ikke mange Google-søkene til før du får inntrykk av at slike tyggebein er livsfarlige å gi til hunder.

De vanligste påstandene er disse:

«Tyggebein er ikke fordøyelige og kan derfor gi problemer i fordøyelsessystemet»
«Tyggebein inneholder giftige stoffer»
«Tyggebein er infisert med salmonellabakterier»
«Store biter kan blokkere luftveiene og kvele hunden»

Grunnen til at jeg aldri har tatt noe av dette særlig seriøst, er fordi det går i en god blanding av synsing, anekdoter, pseudovitenskap og reinspikka tull. Og vi vet jo hvor galt det går hvis vi tar slikt for sannheter. «Dominansteorien» er et godt eksempel på en seig myte vi ikke blir kvitt fordi altfor mange sluker det de leser og hører. Trenden på sosiale medier med «dog shaming» er også et slikt eksempel. Hvis flere hadde vært kritiske og stilt seg spørsmålet om det virkelig er sant at disse hundene skammer seg, og tatt seg bryet med å undersøke saken nærmere, ville vi unngått mye lidelse.

På tide å få klarhet i om tyggebein er så farlige som Google skal ha det til.

De er fordøyelige, men har dårlig proteinkvalitet

Jeg kontaktet først førsteamanuensis Øystein Ahlstrøm ved NMBU. Han har fôring av hund som en av sine spesialfelt.

Ahlstrøm forteller at det ikke er gjort mye forskning på hvor fordøyelige tyggebein er, men at den forskningen som foreligger, viser at de iallfall ikke er ufordøyelige.

– Disse beina er laget av hud som blir varmebehandlet og tørket. Huden kommer fra svin eller storfe, sier han.

Hud består at proteinet keratin, som i likhet med proteinet kollagen, som finnes i brusk, er tungt å fordøye sammenlignet med protein fra muskel.

Øystein Ahlstrøm. (Foto: Emma Mary Garlant)

– Hvorvidt noe lavere fordøyelighet vil føre til fordøyelsesproblemer, vil variere fra hund til hund, men det de ikke kan fordøye, vil de normalt enten kaste opp igjen hvis det er store biter, resten kommer ut med avføringen, sier Ahlstrøm.

Hundens avføring er en god indikator på hvordan hundens fordøyelsessystem takler tyggebein.

– Er den treg eller veldig løs, bør du vurdere om tyggebeina kan være årsaken, og slutte med dem. Og kommer ikke avføringen i det hele tatt, må du selvsagt kontakte veterinær.

Ahlstrøm trekker også fram fordeler ved at ikke alt fordøyes, med mindre hunden får plager av det.

– Dagens hunder i den vestlige verden sliter ofte med overvekt. Tungt fordøyelig mat bidrar dessuten til økt metthetsfølelse, noe som kan være en fordel for velferden til hunder som er veldig besatt på mat, sier han.

Men har du derimot en hund som sliter med undervekt eller mangelsykdommer, skal du selvsagt være varsom med å gi mange tyggebein, så de ikke tar opp plass for fôret.

– Keratinets dårlige proteinkvalitet gjør at en aldri skal gi tyggebein istedenfor fôr, påpeker Ahlstrøm.

Reglene for giftstoffer er strenge

Skrekkhistoriene sier at huden er et biprodukt fra produksjon av lær til blant annet bilseter, og at den går gjennom en prosess som krever mange skadelige kjemikalier som trekker inn i huden og senere absorberes i hunden.

Dette stemmer ikke, ifølge Ahlstrøm.

– Tyggebeina som selges her til lands er ikke et biprodukt fra garving av skinn hvor det brukes mye kjemikalier.

– De inneholder altså heller ikke reststoffer som er giftige, understreker han.

Ahlstrøm viser til forskrift om merking og omsetning av fôrvarer, og at det under forbudte fôrmidler spesifikt står «Hud behandlet med garvestoffer, herunder avfall fra denne behandlingen».

– Eventuelle tilsetninger vil være smaksstoffer eller stoffer som skal forbygge tannstein. Det er strenge regler for verdier av giftstoffer i all dyremat i Norge, minner Ahlstrøm om.

Ved Mattilsynet kan seniorinspektør Inga Torp Nielsen bekrefte at reglene for giftstoffer er strenge.

– Fôrregelverket gjelder for tyggebein på lik linje med annet fôr, sier Nielsen.

Forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer krever at det bare brukes godkjente tilsetningsstoffer, i visse mengder tilpasset dyreart og alder, mens forskrift om fôrvarer setter strenge grenser for innhold av uønskede stoffer.

– Det tillates ikke skadelige nivåer av giftstoffer av noe slag, og produsenter og importører av tyggebein er ansvarlig for å sikre dette, slår Nielsen fast.

Reglene for import er strenge

De fleste tyggebeina i Norge er importerte, og de produseres stort sett i Asia. De importeres både direkte til Norge og via et EU-/EØS-land.

Nielsen kan forsikre om at det også er strenge regler for import av tyggebein.

– I EU/EØS gjelder samme regelverket som i Norge, og ved import fra land utenfor EØS inn til EØS og Norge er det kun visse land og visse produksjonsanlegg i disse landene det er lov å importere fra. De må også være godkjente og følge vårt regelverk, opplyser Nielsen.

– Ved innførsel fra land utenfor EØS skal varepartiene ved ankomst til Norge gjennom veterinær grensekontroll. Her undersøkes attester og det tas prøver etter klare prosedyrer, sier hun.

Det er blant annet krav om at varepartiet skal følges av en attest hvor det framgår at produktene er fremstilt av slaktebiprodukter fra friske dyr, og at produktene har gjennomgått tilfredsstillende varmebehandling.

– Forskrift om animalske biprodukter, som gjelder ved produksjon av tyggebein, krever at produsenten er godkjent, og krever fravær av Salmonella, sier Nielsen.

Salmonella var et problem før, ikke nå

Forsker Bjarne Bergsjø ved Veterinærinstituttet kan fortelle at Salmonella i tyggebein var et stort problem for 20 år siden.

– I en undersøkelse som vi i Veterinærinstituttet foretok i 1996, ble det påvist salmonellabakterier i hele 25 av 44 prøver av tyggebein, sier Bergsjø.

– Men etter dette ble regelverket strammet opp, og vi så en drastisk nedgang.

I en undersøkelse to år senere, i 1998, ble det påvist Salmonella i 1 av 38 prøver, og i 1999 ble det påvist Salmonella i 3 av 108 prøver.

Den siste undersøkelsen av denne typen ble foretatt i 2014. Da analyserte Veterinærinstituttet 185 prøver av diverse hundenacks. Av disse var 160 rene storfehud-produkter.

– Denne gangen var det ingen funn av Salmonella i noen tyggebein eller annen hundesnacks av storfehud, sier Bergsjø.

Han mener det er ingenting som tyder på at situasjonen er annerledes i dag.

– Vi kan nok med trygghet si at det per i dag er lav forekomst av Salmonella i tyggebein av tørket hud, av de som er å finne i norske butikker.

Svært få hunder dør av kvelning

De fleste anekdotene går på at hunden nesten har blitt kvalt av tyggebein, fordi hunden har svelget for store biter. Det er selvsagt ingen grunn til å tro at disse menneskene kommer med skrøner, og det er heller ikke vanskelig å se at dette potensielt kan skje.

Men hva sier tallene? Hvor ofte blir hunder faktisk kvalt av tyggebein?

– Det er veldig få saker der hunder dør av kvelning, opplyser administrerende direktør Christian Geelmuyden ved Agria Dyreforsikring.

– Vi noterer ikke i våre systemer om det skyldes sokker, bordtennisballer, tyggebein eller annet, men antallet kvelningstilfeller er såpass lite at en ytterligere nedbrytning av statistikken uansett ikke er interessant i denne sammenheng, fortsetter han.

Han kan informere at de fører statistikk over dødsårsakene til hunder som er forsikret hos dem. De har over 80 000 hunder i systemene sine og henter tall fra både Sverige og Norge.

I en oppsummering av statistikken i 2013 kom det fram at den vanligste kjente dødsårsaken for svenske hunder er trafikkulykker. Geelmuyden antyder at dette sannsynligvis gjelder for norske hunder også.

– Erfaringsmessig er det svært små forskjeller mellom Norge og Sverige når det gjelder sykdoms- og skadeforekomst, sier Geelmuyden.

Konklusjonen

Det finnes alternativer til disse tyggebeina, men vi vil møte på potensielle farer med dem også, ofte akkurat de samme farene. Hvis jeg skal tillate meg å snike inn en anekdote på tampen, så kan jeg fortelle at min eneste negative erfaring med tyggesaker har vært med et margbein for noen år siden. Etter at margen var borte, ble beinet til en ring som Cumulus greide å kile fast rundt underkjeven. Rett på veterinær, fram med narkose og sag ... Det ville gått veldig galt hvis jeg ikke alltid passer på å være til stede når han tygger på noe. Men vi må ikke glemme at det meste her i verden til syvende og sist har mulige farer ved seg, vi kan ikke slutte med alt av den grunn. Ja, for hunder trenger virkelig noe å tygge på. Både fordi det er en naturlig del av deres atferd og ikke minst fordi det er bra for tennene. Og er det noe mange av dagens hunder virkelig lider av, så er det nettopp dårlig tannhelse. Til slutt vil jeg poengtere at tyggebein av tørket hud har lang holdbarhet, er billige, veldig enkle å få tak i hvor en du bor og lukter ingenting. Alle faktorer som senker terskelen for at folk faktisk gir hunden noe å tygge på.

Er det trygt å gi hunden tyggebein av tørket hud?

Ja! Hvis du …

holder hunden under oppsikt mens den tygger
lar hunden tygge i fred, så den ikke føler den må svelge unna store biter før noen stjeler beinet
følger med på hundens fordøyelse

Vær ekstra forsiktig hvis du …