I forbindelse med nok en diskusjon på sosiale medier om hvilke metoder vi skal bruke i hundeoppdragelse leste jeg følgende kommentar: 

«Alt virker så svart-hvitt innenfor hundetrening, veldig store ytterpunkter – så jeg skjønner at folk blir usikker på hva og hvem som egentlig har rett.»

Kjære deg. Jeg ser hva du mener! 

Men. Heldigvis så er det ikke veldig forvirrende allikevel. Ikke egentlig. 

Spørsmålet er nemlig om man følger vitenskapelig kunnskap eller ei.

Etologi – atferdsbiologi

Faktisk sverger vi til vitenskap alle og enhver allerede. Vi er omringet av produkter og tjenester som er resultater av forskjellige vitenskaper. Tannpastaen vi bruker, medisinene legene gir oss, bensinen vi fyller på tanken, reklamene vi utsettes for, telefonene vi prater i, PC-ene vi skriver på, værmeldinger, sportsutstyr. Alt er basert på vitenskapelig kunnskap.

Det skal ikke mye fantasi til for å se at livene våre ville vært veldig annerledes hvis det ikke var for at mennesket i sin tid fant på å studere verden gjennom den vitenskapelige metode.

Og her kommer poenget: Dyreatferd er også vitenskap!

Etologi heter det, også kjent som atferdsbiologi, et fag som går under zoologi.  

Selv om de fleste etologene finnes i utlandet, forskes det på etologi også her til lands. Spesielt ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås finner du mange etologer.

Dette er hardtarbeidende mennesker som bruker store deler av sine liv på å forske på dyreatferd. De spør og de undersøker. Hvordan oppfører de forskjellige dyrene seg? Hva skjer i hjernene deres? Hvordan spiller genene inn? Hvordan lærer de forskjellige artene? Hvordan kommuniserer de? Hvordan er deres sosiale strategier? Har domestisering endret atferden? Spørsmålene er mange.

Det er gjennom denne vitenskapen mine kollegaer og jeg får den grunnleggende kunnskapen vår!

Det er gjennom denne vitenskapen vi vet at å bruke metoder som innebærer frykt eller smerter kan gjøre hunder aggressive. Det er denne som forteller oss at i forholdet menneske–hund er vi allerede «alfaer», og at å gni hunden i sitt eget tiss ikke er annet enn blind vold. Det er vitenskap som har gitt oss begreper som klassisk betinging og positiv forstrekning. Bare for å nevne noe.

Dette er altså kunnskap som hardcore vitenskapsfolk står bak. Ikke noe som «noen snille hundeeiere» har kokt sammen.

Ja, for vitenskap har ingenting med «å være snill» å gjøre. Vitenskapen gir blanke i den slags; et av dens viktigste kjennetegn er objektivitet. 

At det viser det at det er de «hyggelige» metodene som er de beste – fordi det er de som gjør hunder mindre aggressive og mer medgjørlige – det er bare en bonus å regne for oss som ikke liker å være kjipe mot noen.  

Empati er derfor ikke nødvendigvis den bakenforliggende årsaken til at oppdaterte, profesjonelle hundetrenere bruker ikke-voldelige metoder. Det er etologi, vitenskapelig kunnskap, som ligger bak.

... også var det denne loven, da.

Vitenskapelig kunnskap er også bakgrunnen for dyrevelferdsloven, som kom i 2010.

Blant annet står det:

Det er forbudt å utøve vold mot dyr (jf. § 14). 

Og:

Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning, underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter, skal påse at dyr ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger (jf. § 26).

Nettopp fordi vitenskapelig kunnskap tilsier at det ikke er etisk forsvarlig å behandle dyr slik. 

Som sagt: Det er egentlig ikke så forvirrende. Det er snakk om at noen av oss baserer hundeoppdragelse på moderne vitenskap (og dermed gjeldende regelverk). Mens andre følger gamle «kjerringråd» eller egen synsing.

Ta gjerne kontakt hvis du vil du vite mer. 

Foreningen Norske Etologer vil sikkert også være behjelpelige med informasjon og kunnskap. 

Hjertelig hilsen Emma

Kilder:

• If You're Aggressive, Your Dog Will Be Too
• Training dogs with help of the shock collar: short and long term behavioural effects
• Survey of the use and outcome of confrontational and non-confrontational training methods in client-owned dogs showing undesired behaviors.
• Human directed aggression in domestic dogs (Canis familiaris): Occurrence in different contexts and risk factors
• Training methods and owner–dog interactions: Links with dog behaviour and learning ability
• Is Punishment an Effective Way to Change the Behavior of Dogs?
• Dominance in relation to age, sex, and competitive contexts in a group of free-ranging domestic dogs
• Variation in dog society: between resource dispersion and social flux
• Comparative social ecology of feral dogs and wolves
• Dominance in domestic dogs: useful construct or bad habit?
• Variation in dog society: between resource dispersion and social flux
• Using 'dominance' to explain dog behavior is old hat
• Survey of the use and outcome of confrontational and non-confrontational training methods in client-owned dogs showing undesired behaviors
• Dominance: The baby and the bathwater
• Alpha Status, Dominance, and Division of Labor in Wolf Packs
• The Importance of the Secure Base Effect for Domestic Dogs – Evidence from a Manipulative Problem-Solving Task
• A counterbalanced version of Ainsworth's Strange Situation Procedure reveals secure-base effects in dog–human relationships
• Oxytocin enhances the appropriate use of human social cues by the domestic dog (Canis familiaris) in an object choice tas
• Man’s best friend
• Dyrevelferdsloven
• Hundeloven