Det som fascinerer meg aller mest med hunder, er deres evne til å tilpasse seg livet i et menneskeskapt samfunn.

Bare tenk litt på det – det er jo helt drøyt hva vi forventer av disse firbente vennene våre.

De skal kunne gå tur langs trafikkerte veier og på all slags underlag. Kjøre bil, buss, tog og trikk. Takle å være med til ukjente steder, men også bli forlatt alene hjemme. Ligge stille når vi klipper klørne deres og godta at veterinæren stikker nåler i dem. For ikke å snakke om alle forskjellige lydene de må leve med.

I disse sammenhengene er det en bestemt emosjon som jobber mot oss: frykt.

Miljøtrening av valp = forebygging av frykt

Frykt er en emosjonell respons på faktiske eller potensielle farer: overveldende eller truende situasjoner, vesener, objekter og andre stimuli.

De fysiologiske responsene som oppstår, setter kroppen i alarmberedskap. Enten til en offensiv strategi – flykte eller angripe. Eller til en defensiv strategi – bli passiv og immobil.

Dette er responser som er helt avgjørende for overlevelse. Responderer man ikke på farer, ja, så dør man. Og det lenge før reproduktiv alder. Men i et moderne, menneskeskapt miljø trigges frykten ofte av stimuli som egentlig ikke er farlige. Den buldrende trikken er ikke et signal om jordskjelv, veterinæren vil bare hjelpe og nyttårsaften er ikke verdens undergang.

Vi må derfor la hunden bli kjent med disse stimuliene, lære den at de allikevel ikke er farlige – og det før frykten tar overhånd.

Vi må miljøtrene valpen.

Må skje før og i sosialiseringsperioden

Miljøtrening må begynne allerede i valpekassa.

Oppdretter må sørge for at valpene utsettes for mildt stress helt fra de er nyfødte, ved at de håndteres forsiktig. I tillegg se til at valpene vokser opp med miljøberikelser: Saker og ting som stimulerer utforskningsatferden.

Spesielt i sosialiseringsperioden er miljøtrening viktig. Når valpene er mellom ca. 3 og ca. 12 uker gamle.  I denne perioden må de eksponeres for en rekke varierende stimuli. Alt mellom himmel og jord som vi vet at den voksne hunden må forholde seg til senere i livet.

Årsaken er at valpene i denne perioden er svært motiverte for å utforske alt de ikke har erfaring med. Mer motiverte enn det de er redde for dem.

En ganske genial ordning.

Frykt for de ukjente er en frykt som sitter i alle dyr i større eller mindre grad. Men fordi absolutt alt i utgangspunktet er ukjent, ville det vært lite hensiktsmessig om denne meldte seg fra fødsel av. Fryktløsheten i kombinasjon med ønsket om å utforske gjør det således mulig for dem å bli kjent med verden de skal tilbringe livet sitt i. Lære seg hva som er farlig hva som er bra. Hva som er verdt å rette oppmerksomheten mot og hva som kan ignoreres.

Etter som dagene går, særlig fra 5-ukersalder, blir valpene gradvis mer tilbakeholden til alt som er fremmed. Når sosialiseringsperioden er over, ser vi som regel tydelig endring i atferd. Fra å utforske alt fremmed med liv og lyst, er de nå betraktelig mer tilbakeholdne.

Ved å miljøtrene i sosialiseringsperioden har vi en mulighet til å komme frykten i forkjøpet.

Valper som ikke har blitt tilstrekkelig miljøtrent innen disse ukene er omme, greier som regel ikke å tilpasse seg livet i samfunnet slik miljøtrente hunder kan. De vil være generelt mer fryktsomme, mer skeptiske til fremmede stimuli og ha dårlige evne til å mestre stress.

Tre læringsprosesser …

Miljøtrening er læring. Vi vil ikke bare eksponere valpen for fremmede stimuli, så de ikke trigger frykten for det ukjente senere – men sørge for at valpen faktisk lærer at de ikke er farlige.

Vi må ha kontroll når vi miljøtrener, være bevisste på hva som skjer.

Spesielt er det tre læringsprosesser det er viktig å ha en viss kunnskap om:

1.         Habituering

2.         Sensitisering

3.         Klassisk betinging

1: Habituering – det vi håper skal skje

Akkurat nå er det en rekke stimuli rundt deg som du ikke legger merke til (ikke før i dette øyeblikk …). Selv har jeg kontor og kjøkkenet i ett, der kjøleskapet durer svakt i bakgrunnen. Men det er bare nå som jeg skriver om denne lyden, at jeg registrerer den.  

• Habituering skjer når man, etter å ha blitt utsatt for en stimulus gjentatte ganger, gradvis slutter å respondere.

Det vi på godt norsk kaller «å venne seg til».

En hund som ikke bryr seg om at sykler fyker forbi den på fortauet, er et resultat av habituering.

Første gangen den opplevde det, rettet den garantert oppmerksomheten mot sykkelen. Kanskje skvatt den. Eventuelt ble den redd. Men nå, etter å ha opplevd sykler suse forbi gjentatte ganger, har hunden sluttet å respondere. Stimulusen trigger ingen respons.

Denne evnen til å sile ut irrelevant informasjon fra omgivelsene våre, er helt essensiell, og kan skje i de fleste ufrivillige responsene.

Hadde vi ikke hatt denne egenskapen, ville vi ikke greid å rette oppmerksomhet mot og fokusere på det som er viktig. Som å skrive blogginnlegg.

De fleste valper venner seg raskt til trafikk, altså vil habituering skje hvis dere sørger for å gå korte, hyppige turer langs trafikkerte veier. Men ta det gradvis, introduser valpen for en rolig lokal vei før dere drar ut på riksveien. Og les valpen hele tiden: Se etter logrende hale, og se opp for frykt!

2: Sensitisering – det vi ikke vil at skal skje

Det det ikke alltid vi venner oss til ting. Noen ganger blir responsen heller sterkere, og den melder seg raskere.

Vifta på den forrige pc-en min bråkte så kraftig at jeg ikke greide å konsentrere meg om det jeg skrev. Jeg måtte til slutt gi den bort til en venn med dårlig hørsel.

• Sensitisering skjer når man, etter å ha blitt utsatt for en bestemt stimulus, reagerer kraftigere.

Sensitisering er med andre ord habitueringens onde motpart når det gjelder miljøtrening.

Mens habituering ofte tar lang tid og krever flere repetisjoner av den aktuelle stimulusen, kan sensitisering skje på et øyeblikk.

Dette er noe av det viktigste å være klar over når vi miljøtrener.

Det vil si at valpen kan bli redd for sykler etter å ha opplevd en suse forbi bare én gang, men den må normalt oppleve situasjonen mange ganger for at habituering skal skje.

En annen ting vi må huske er at habituering som regel skjer med svake stimuli, mens sterke stimuli fører til sensitisering. 

For eksempel vil det å være alene trigge fryktresponsen hos et sosialt dyr. Habituering vil trolig skje hvis du lar den være alene hjemme i veldig kort periode de første gangene, og gravis la den være lenger alene. Derimot vil sannsynligvis sensitisering skje bli redd for å være alene hvis den er alene i lang tid de første gangen.

Likeledes vil habituering trolig skje hvis du lar valpen høre lyden av raketter med svakt volum til å begynne med, men sannsynligvis blir den redd hvis du serverer lyden med full styrke de første gangene.

(Du kan kjøpe lydspor og cd-er med skumle lyder på nettet)

3: Klassisk betinging – til unnsetning

Den enkleste miljøtreningen er selvsagt den som «går av seg selv». Når vi kan bare eksponere valpen for verden og stole på at habituering vil skje, få valpen til å slutte å reagere. Men noen ganger er en bedre strategi å heller få valpen til å reagere på en annen måte. Spesielt hvis det er snakk om stimuli som åpenbart er truende. Som å være hos veterinæren.

• Klassisk betinging skjer når man assosierer en stimulus med en annen.

I motsetning til habituering – der målet er at en bestemt stimulus skal slutte å føre til en respons – vil vi her koble den bestemte stimulusen med en annen stimulus – så vi får en annen type respons.

Hunden min, Cumulus, var tydelig redd første gang vi tok tog. Å bare sette seg på Bergensbanen og håpe på at habituering ville skje, var altfor risikabelt; han ville sannsynligvis reagere med mer frykt, altså ville sensitisering skje. Men ved å ikke bare sørge for at togturene var korte og hyppige, men også gi ham godbiter straks toget trillet inn på perrongen, fikk jeg ham til å assosiere toget med noe behagelig i stedet.

Her kan du lese mer om klassisk betinging: Det smarteste en hundeeier kan lære seg

Her bruker jeg godbiter for å få Mia til å forbinde kloklipp med noe behagelig (klassisk betinging). Jeg klipper egentlig tuppen av kun fire klør i løpet av denne videoen, de andre gangene bare later jeg som. Grunnen til at jeg gjør det så ofte og så raskt at læringskurven (assosiasjonen klosaks – godbit) blir brattere på denne måten. Ikke minst gjør det at valpen ikke blir utålmodig og urolig; hun holder seg i fanget mitt, det er der det skjer. Du kan gjøre det saktere og mer konsertert når du merker at valpen har lært at dette ikke er farlig og slapper av skikkelig. 

 … gir to praktiske huskeregler

1. Gå gradvis fram – sørg for at valpen ikke blir redd
2. Få valpen til å forbinde det om er skummelt med noe den liker

Vi prioriterer og valpen generaliserer

Sosialiseringsperioden er for kortvarig til at vi skal rekke å komme igjennom alt hunden skal oppleve senere i livet. Normalt tidspunkt å hente valpen hos oppdretter er når den er 8 uker gammel. Det er da dermed kun 4 uker igjen før dette lille vinduet lukkes.

Vi må lage en plan for disse ukene, kategorisere og prioritere. Ta for oss de stimuliene vi tror valpen vil bli mest redd for som voksen, og bruke mest tid på dem.

Ikke minst må vi tilpasse miljøtreningen etter det bestemte livet hunden skal leve resten av sitt liv. Er dere ivrige båtfolk? Kom dere på sjøen! Har dere hytte nær en skytebane? La valpen høre skudd! Er du en ivrig fallskjermhopper? Kom dere til en flyplass!

Heldigvis vil valpene generalisere i stor grad. Det vil derfor sannsynligvis gå fint å gre valpen med børste for første gang når valpen er over sosialiseringsperioden hvis den har opplevd mange runder med klippemaskinen før det.

Generelt kan vi si at jo mer miljøtrent de er, jo lettere generaliserer de. Tidlig miljøtrening vil i tillegg gjøre det enklere for dem å takle fremmede stimuli i voksen alder.

Og husk:Sosialisering på andre hunder, og spesielt mennesker, i denne perioden er alltid viktigst!

En hund som ikke utvikler normal sosial atferd er mye mer alvorlig enn en hund som ikke takler å ta heis eller få ørene undersøkt. Ikke bare er det vanskeligere å leve med, det er også mye vanskeligere å gjøre noe med. .

Her kan du lese om sosialisering: Sosialisering av valp

Miljøtrening må fortsette og opprettholdes

Selv om miljøtrening som skjer i valpekassa og videre utover sosialiseringsperioden ikke kan kompenseres for senere, er det viktig å fortsette treningen, og den må opprettholdes gjennom hele hundens liv.

Har du vent valpen din til lyden av fyrverkeri juni, kan du ikke regne med at den ikke reagerer med frykt på nyttårsaften hvis den ikke har hørt raketter i månedene imellom.

Dessuten. Skal hundene fungere godt i samfunnet kreves det mer enn å ikke være redd. Vi vil f.eks. at hunden ikke skal hilse på absolutt alle vi møter på tur, løpe etter joggere, ei heller stjele iskremen til små barn. Vi vil at hunden skal vise impulskontroll og gode manerer!

Men mye av dette innebærer mer enn habituering og klassisk betinging. Og alt dette tenker vi på straks valpen er over sosialiseringsperioden.

Fram da skal vi kun én ting i tankene:

Vise valpen at verden er et trygt og godt sted å leve.

--------------

Her kan du lese om klassisk betinging: Det smarteste en hundeeier kan lære seg

Her kan du lese om sosialisering: Sosialisering av valp

--------------

Kilder/litteratur:

Læringpsykologi – Frode Svartdal og Magne Arve Flaten (Bok)

The Behavioural Biology of Dogs – Per Jensen (Bok)

Psychology of Learning and Behavior  – Barry Schwartz m. fl.(Bok)

Sosialiseringsperiode hos hund  –  Gry Løberg

Forskningsbehov innen dyrevelferd i Norge (Her står det mye interessant om både atferd og velferd. Sjekk innholdsfortegnelsen)

------------

Du finner meg på Facebook og Twitter