Som atferdsbiolog er jeg ikke bare opptatt av hundens atferd, men også atferden til individet som finnes på andre siden av båndet. Hvorfor oppfører vi oss som vi gjør?

Både fordi jeg synes oppriktig at mennesker er interessante og fordi det som regel følger et menneske med hunden. Når så du vel en valp på kurs uten eier? Å se den ene uten å ta den andre med i betraktninga er fånyttes. 

Det er derfor jeg har grublet så mye på dette med raser med helseproblemer i det siste.  

Hvorfor stiger de i popularitet verden over – i takt med økende tilgjengelig informasjon om problemene deres?

Jeg har så langt skrevet to innlegg om temaet. Gjennom disse har jeg kommet fram til at det er utseendet deres som gjør at vi vil ha dem, fordi det trigger et ønske om å gi dem omsorg.

• Hvorfor noen skaffer seg hund med helseproblemer
• Hvorfor søte dyr gjør oss tullete

Men jeg ble ikke helt fornøyd med dette. Jeg mener, det er jo helt vilt at ønsket om å være omsorgsfull faktisk fører til at dyr lider.

For meg var det noe som skurret … helt til for to dager siden. Da kom jeg nemlig over en kommentar fra en dame på en amerikansk Facebook-side som gjorde at bitene falt på plass for meg.

Her er den:

Her har jeg oversatt den:

Det som er så interessant med denne kommentaren, er at hun vet så veldig godt at rasen sliter, hun har til og med personlig erfaring med det – og trass i det vil hun ha flere. 

Jeg vet at mange som leser dette, vil reagere negativt. Tenke at denne damen er veldig egoistisk: «Hun er innstilt på la flere dyr lide bare fordi hun liker en rase så godt». Noe som er veldig forståelig. Jeg kan være tilbøyelig til å tenke i de baner selv.

Men her er greia:

Jeg tror ikke hun tar med i ligninga at det er vi som gjør at hundene sliter! 

Derfor, når behovet for å vise omsorg slår inn, tenker hun straks at det beste vi kan gjøre for disse hundene, er å bruke tid og penger på å holde dem friske. Slik at ikke flere må lide.

Mens jeg er derimot er veldig opphengt i det faktum at det er vi som har gjort at disse rasene har helseproblemer, at det er vår avl av disse rasene som er kjernen til problemet. Så når mitt behov for å være omsorgsfull slår inn, tenker jeg at det beste er at vi slutter med tullet vårt. Slik at ikke flere må lide …

Vi er med andre ord sannsynligvis like opptatt av at hunder skal ha det godt. Vi er like godhjerta mennesker, vi vil begge ofre både tid og penger. Og vi er begge like klar over at disse hundene sliter. Så langt stiller vi likt. Men vi har helt forskjellige oppfatninger om hva som er årsaken til problemet, og spesielt hva som er løsningen. 

Når det er sagt, må jeg avslutte med at jeg selvsagt skulle ønske at hun heller hadde sett saken slik jeg ser den, da jeg mener det er mest hensiktsmessig. Det finnes seriøse oppdrettere som forsøker å få flere av disse rasene på rett kjøl, det skal nevnes. Men den økende etterspørselen gjør at folk som tenker mer på penger enn hunders velferd, ser sitt snitt til å tjene raske penger, som utvilsomt en del av årsaken til hvorfor avlen har kommet ut av kontroll. Så å bidra til at den forsetter å øke, gjør problemet verre. 

Neste innlegg skal dreie seg om noe helt annet enn søte hunder med helseproblemer!