Av Thomas Losnegard, vitenskapelig assistent, Norges idrettshøgskole.

Jeg har vært med på mange skirenn, både som utøver, trener, eller bare som langrennsinteressert. Noe av det mest fascinerende er hvor mye sjel som legges ned i mysteriet skismøring, og ikke minst hvor mye penger som brukes for at skiene skal gli best mulig.

Birkebeinerrennet er et klassisk eksempel hvor galt det kan gå; skiene preppes etter alle solemerker, og pengene flyr like uhemmet som løv i nordavind. I ukene før rennet er sportsbutikkene fulle av desperate mannfolk (og noen få kvinner som er sendt av mannfolk) som skal ha det dyreste og nyeste glidproduktet som er å anskaffe.

Uten at jeg har noen god dokumentasjon, vil jeg grovt anslå et gjennomsnitt på omtrent 1000 kr per par som står på startstreken ved Rena. Ganger du dette med 10 000 deltakere, får du et nesten et statsbudsjett i den tredje verden!

25. april ble det tradisjonelle Skarverennet fra Finse til Ustaoset arrangert. 12 000 mer eller mindre edru personer fikk en fantastisk opplevelse i strålendre solskinn og vindstille vær.

Jeg hadde selv bladd fram 800 gærninger i startkontingent, og hadde forberedt meg på vanlig måte, bortsett fra en ting; skismøring. Denne gangen skulle jeg prøve noe nytt; Ingen glider, ingen Cera (et fluorprodukt som skal gi god glid) – bare ren, stålsikla ski.

Grunnlaget for dette valget kommer fram i avhandlingen til den russiske forskeren Leonid Kuzmin, som mener man kan ha bedre ski uten noen form for dyre glidprodukter. Jeg brukte med andre ord null kroner på skiene, jeg brukte kun litt tid kvelden før. Resultatet var helt enormt (og litt skremmende); jeg har aldri hatt så gode ski som i årets Skarverenn, og de ble bare bedre og bedre for hver kilometer som ble fortært.

Konklusjonen er som i reklamen, at det enkle er ofte det beste. Men for mange er det nok for enkelt, det blir nesten slik at det er for enkelt til å være bra… Om noe ikke koster nok, kan det umulig være bra.

Stålsiklingen til godeste Kuzmin er jo ingen stor hemmelighet i skimiljøet, men likevel er det få som tør å bruke den. Så til alle dere eliteløpere, mosjonister eller foreldre i Hovedlandsrennet; gi stålsiklingen en sjanse, spar penger og timer i skiboden, og bli overrasket over hvor enkelt og bra det egentlig er.