Knappe to uker før jul dumper brevet ned i postkassen min.

Mellom juletilbud fra Expert og regninger på alle de ting som må fornyes før et nytt år trygt kan begynne lyder beskjeden at fra 1. januar 2009 er min arbeidsgiver ikke lenger Rikshospitalet Helseforetak.

Ingen sørgeperiode er nødvendig, for det er ingen sterk følelse av tilhørighet til foretaket som har rukket å vokse seg frem på den relativt korte tiden Radiumhospitalet og Rikshospitalet har vært ett. Det jeg husker best fra den forrige fusjonen er en ny logo på konvoluttene og et forbud mot å bruke de gamle konvoluttene.

Radiumhospitalet-navnet skulle ikke lenger brukes, noe som førte til en underskriftskampanje blant de ansatte for å få beholde navnet lokalt. Navnestriden varte til politikerne fikk nyss om det, da ble visst saken en annen og vi kunne kalle oss Radiumhospitalet igjen. De store skiltene med den oransje R-en som nylig har kommet opp foran sykehuset må vel ned igjen nå.

I alle fall, Oslo Universitetssykehus er navnet på nyskapningen Helse Sør-Øst har kommet frem til som et ledd i den såkalte hovedstadsprosessen. Det nye ”sykehuset” omfatter Rikshospitalet (Radiumhospitalet inkludert), Ullevål Universitetssykehus og Aker Universitetssykehus.

Wikipedia-siden er allerede oppe og går, og kan fortelle oss at dette er Skandinavias største sykehus med ca 20 000 ansatte. Antall årsverk til forskning og utvikling kun fra Rikshospitalet er i underkant av 800 (2007-tall), så tallet for hele sykehuset er nok godt over 1000 årsverk.

Jeg er altså nå ansatt i en sykehusgigant, som skal styres av en helsegigant.

Og for alle de som ikke sitter i styremøtene til Helse Sør-Øst, hva er nå egentlig meningen med dette? Vel, en faktor er at det statlige finansieringssystemet for sykehusene fører til at noen pasienter rett og slett er mer lønnsomme enn andre. I kombinasjon med andre faktorer har dette ført til en viss overkapasitet og konkurranse om de samme pasientgruppene og ikke minst fagpersonell mellom spesielt Ullevål og Rikshospitalet.

Disse og andre problemer har vist seg vanskelige for Helse Sør-Øst å løse, så nå kommer responsen: slå sammen for mer handlekraftig styring! Hvor lett en slik gigant blir å styre vil tiden vise, men en ting er klart: Helse Sør-Øst forventer betydelige innsparinger. For oss som driver med forskning kan ledelsen betrygge oss med at forskning skal være et av foretakets sentrale satsningsområder. Fagre ord og store målsetninger er ikke noe nytt i denne bransjen, men vi får krysse fingrene og gjøre som forskere gjerne gjør; konsentrere oss om forskningen.

Men for å komme tilbake til dette brevet, jeg får nemlig den overraskende beskjeden at jeg kan reservere meg mot at ansettelsesforholdet skal overføres til det nye helseforetaket. Det er såre enkelt; fyll ut det medfølgende skjemaet og send brevet i den medfølgende ferdigfrankerte konvolutten.

Videre lesning avslører at det er visst ikke så harmløst som det ser ut til, å sende brevet medfører nemlig at hele ansettelsesforholdet opphører - ja selvfølgelig den 1. januar 2009!

Konvolutter skal det ikke spares på.