De har tatt seg inn i livet mitt uten å banke på døra.
Fire fine striper strekker seg fra øst til vest i panna mi.
Det er et av de tegnene som ikke kan overses, tegnene på at livet ubønnhørlig ruller i en retning.

Det finnes definitivt viktigere ting å bekymre seg over enn rynker, men jeg må krype til korset og innrømme at jeg ikke er strålende fornøyd med utviklingen. Det er noe med denne slutten man plutselig aner eksistensen av, der fremme et sted. Men om jeg følger eksempelet til Siv, en av hovedpersonene i TV3s nye realityvidunder ”Norske Hollywoodfruer”, er løsningen innen rekkevidde. Med en liten injeksjon som må gjentas med noen måneders mellomrom slipper man tegnene på klokka som tikker.

Nervegiften botulinumtoksin, alias Botox, er et av de giftigste toksinene som finnes; 0,000001 gram er en dødelig dose for et voksent menneske. Det er visst blitt svært vanlig å injisere dette inn i panna, også hos norske kvinner, skal vi tro medieoppslagene om temaet de siste årene. Den utglattende effekten ligger som mange vet i å lamme ansiktsmuskulaturen. Men hvordan foregår denne lammelsen?

Som en nervegift virker botulinumtoksin på nervecellene våre, og mer spesifikt på de nervecellene som kontrollerer musklene. Disse nervecellene sender ut et signalstoff som stimulerer musklene til å trekke seg sammen, og Botox stopper nettopp forsendelsen av dette signalet. Resultatet er at muskelen lammes. Men la oss gå enda lengre inn, inn i nervecellen. En slik signaloverføring skjer lynraskt, og i nerveenden der signalet skal overføres fra en celle til en annen ligger signalstoffet klart i små membranblærer kalt synaptiske vesikler (se figur).

Når de blir stimulert vil vesiklene fusjonere med nervecellens cellemembran, og dette gjør at signalstoffet slippes ut av cellen og kan detekteres av muskelen, som så trekker seg sammen. Denne fusjonsprosessen er avhengig av flere proteiner, bla SNARE proteinene som man mener trekker vesikkelen så tett inntil cellemembranen at fusjonen mellom de spontant kan skje. Og her kommer toksinet vårt inn, ved å bryte ned SNARE proteinene hindrer botulinumtoksinet den nødvendige fusjonsprosessen, og signalstoffet blir ikke frigjort og tilgjengelig for musklene.

Definisjonen på et toksin lyder ”et naturlig forekommende giftstoff”, og botulinumtoksin produseres av bakterien Clostridium botulinum, eller som faren min kaller det; farlige jordbakterier. Å bli forgiftet av botulinumtoksin, en tilstand kalt botulisme, var tidligere en fryktet konsekvens av å spise dårlig hermetikk, ofte hjemmelaget, og botulisme økte i forekomst med hermetikkens inntog i begynnelsen av det forrige århundre.

I dag har tilfellene av botulisme stort sett opphav i vår hang til hjemmelaget rakfisk og spekemat. Men dette er i ferd med å bli en svært sjelden type forgiftning, i Norge har det mellom 1977 og 2006 blitt registrert 47 tilfeller av botulisme, og av disse 47 hadde ett tilfelle dødelig utgang. Symptomene på botulisme starter med lammelser i de områdene den kosmetiske bruken konsentrerer seg om, nemlig i ansiktsmusklene.

Så sprer det seg til armer og ben, og det kritiske og potensielt dødelige stadiet inntrer når pustemuskulaturen lammes. Den kosmetiske bruken av toksinet holder seg til doser svært langt under det som regnes som farlig og injiseres direkte inn i området som skal glattes ut, men man kan risikere ubehagelige bivirkninger som skjevheter i ansiktet, sikling og øyelokk som henger. Og ikke minst et skikkelig stivt ansikt.

Nei, jeg tror jeg legger rynkebekymringene mine innerst i en skuff. Det finnes mer spennende ting å bruke vår avmålte tid her på jorden til.