Vi vil ha nærings- og samfunnsliv inn på lab’en og under lupen. Enten vi skal utvikle miljøvennlig energi, hindre ras, vinne skirenn, spare strøm eller overleve et bilkrasj: Laboratorieundersøkelser må til og de koster. Det er ikke nok med datasimuleringer.

Verden er full av datamaskiner med avanserte simuleringsprogram. Du trenger ingen golfbane for å spille golf, du kan simulere virkeligheten på PC’n din. Du kan fly jetjagere eller manøvrere digre oljetankere. Datamaskiner er fenomenale leketøy og hjelpemidler, men det er ikke nok.

Alle skjønner at en må ha en operasjonsstue for å utdanne kirurger. NTNU utdanner 80 prosent av landets sivilingeniører. Også studenter og forskere innen ingeniørfagene må ha gode treningsforhold og avansert utstyr for å kunne utvikle morgendagens løsninger. Vi møter nok forståelse for dette, men det er et stykke fra forståelse til handling. Derfor inviterer vi til en rundtur på noen av våre lab’er. Hvorfor? Vi trenger et felles løft i laboratorieundervisning og -forskning.

Olje og gass- bærebjelke i norsk økonomi
Med ressurser fra oljeindustrien og norske myndigheter har vi vært med på å utvikle grensesprengende teknologier; ny lete- og boreteknologi, store betongkonstruksjoner i Nordsjøen, varmevekslere for å kondensere naturgass, rørkonstruksjoner for å kunne transportere olje og gass i samme rør. Alt dette har stor økonomisk betydning og bidrar til at Norge er ett av verdens rikeste land.

Fortsatt satsing på laboratoriebasert forskning og utdanning er avgjørende for miljøvennlig felt- og teknologiutvikling innen olje og gassindustrien.

Ras og «Black Smokers»
Både forankring av vindmøller til havs og forståelse av kvikkleireras krever avanserte laboratorietester. Det skjer på lab’en ved Geoteknikk. Hva kjennetegner masser som raser? Hvor finnes de og hvordan sikre disse områdene? Her er det ikke nok med datasimuleringer.

Norges havområder er åtte ganger større enn landarealet vårt. Norge har store mineralforekomster på land. Kanskje har vi også uante mineralressurser på havbunnen? Der finnes såkalte «Black Smokers» - vulkanske strukturer med forekomster av verdifulle mineraler. Og de finnes der i langt større konsentrasjoner enn på landjorda. Hvordan kartlegge dem, undersøke om de er drivverdige og finne teknologi for en bærekraftig utvinning?

Framtidens bærekraftige produkter
Hvordan skal framtidas produkter se ut? Og hvilke materialer skal de lages av, hvordan skal de resirkuleres den dagen de har gjort sitt? Hvilke miljøkonsekvenser har valgene? Hvordan kombinere design, funksjonalitet, miljøkonsekvenser og kostnader på en best mulig måte? Dette er oppgaver for mange forskergrupper og hvor laboratorieforsøk er vesentlig. Et spennende fagfelt under oppbygging som arbeider med disse problemstillingene, og som nettopp har et slikt holistisk perspektiv på sin forskning, er økologisk design. Designforskningen arbeider også med samhandlingen mellom mennesker og teknologi, såkalt interaksjonsdesign. Hvordan bør framtidas bru på skip være for å hindre ulykker og sikre trygg manøvrering i utsatte farvann?

Vannkraft, Dagmar og materialer i ekstrem kulde
Vi er så heldige at vannkraft dekker nesten hele vårt elektrisitetsbehov her i landet. Ved NTNU har vi forskning og utdanning innen hydrologi, damkonstruksjoner, turbiner, generatorer, distribusjon og sluttbruk. Dette dekker mange fagområder, men alle har det til felles at de har store behov for styrking og fornyelse av den laboratoriebaserte virksomheten.

Hvordan skal vi bygge og bo i framtida? Med hensyn til klima, og infrastruktur. Hvilke nye tanker må tenkes og prøves når orkaner som Dagmar, Berit og Emil setter systemene våre på prøve? Hvordan oppfører konstruksjoner seg i høye bølger eller i ekstrem kulde? Dette kan ikke bare simuleres, det må også testes.

Uten laboratorier forsvinner de gode svarene
Når datasimuleringer ikke er nok, må det må faktisk og praktisk utprøving og testing til. Da trenges det vilje og økonomi fra både politikere, etater og næringsliv. Uten det forringes forskningen. I verste fall må våre laboratorier legges ned. Med stengte eller utdaterte lab’er forsvinner både studenter og fagfolk. Med dårlige fasiliteter forsvinner de gode svarene. De som gjør Norge til en ledende energi- og marinteknisk nasjon. De som gjør at Toyota og Renault gjennomfører krasj-prøver på NTNU. Fordi her er verdens ledende støtforskningssenter, SIMLAB.

Vi trenger en felles satsing på ingeniør-lab’en. Da får vi mer fornybar energi, miljøvennlige skip og boliger, bedre hoppdresser, sikrere autovern, vindmøller og trafikkmaskiner. Dette gir igjen bedre forskere, et mer konkurransedyktig næringsliv og et bedre samfunn. Vi har et stort etterslep å dekke. Fremragende laboratorier er nødvendige for å finne de gode svarene.

Bloggen er skrevet i samarbeid med professor Steinar Nordal v/institutt for bygg, anlegg og transport og professor Karl Høiseth v/institutt for konstruksjonsteknikk – begge institutter ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU.