Gull, sølv,sink og kobber til en verdi av 1000 milliarder kroner kan ligge langs Antlanterhavsryggen mellom Jan Mayen og Svalbard. Det viser estimater som forskere har gjort. Norge som nasjon må sette i gang forskningsprosjekter for å verifisere funnene.

Black smokers

Dypt nede på havbunnen, langs ryggene der hvor kontinentalplatene skilles, finnes det undersjøiske vulkaner – på fagspråket kalt  «black smokers». Gjennom åpninger på havbunnen trenger havvann inn og siver langt nedover før den møter flytende magma på i jordens indre. Trykket som oppstår presser mineralrik magma opp til havbunnen. I møte med havvannet avsettes mineraler og metalliske sulfider rundt åpningen på disse vulkanene. Det er akkurat her det finnes verdifulle mineraler som gull, sølv, kobber og sink – marine mineraler.

Gull, sølv, sink og kobber

Det er gjennomført et ressursestimat langs den delen av den midt-Atlantiske ryggen som faller innenfor norsk sone. Ressursestimatet har kvantifisert de uoppdagede mengdene av kobber, sink, sølv og gull. Metoden som er brukt er den samme som anvendes for å estimere mengde uoppdagede olje- og gassressurser på norsk kontinentalsokkel.
Den totale forventede metallmengden er estimert til 6.4 millioner tonn kobber, 6.5 millioner tonn sink, 170 tonn gull og nær 10000 tonn sølv. På grunn av manglende leteaktivitet langs denne sonen er usikkerheten stor og det er kvantifisert et stort oppsidepotensial. Det er således en 5 % sjanse at det de reelle tallene er 20 millioner tonn kobber, 21 millioner tonn sink, 652 tonn gull og 32883 tonn sølv. Den forventede bruttoverdien til denne ressursen er 71 milliarder US$, mens oppsidepotensialet er på 229 milliarder US$. Med en dollarkurs på 6 tilsvarer dette henholdsvis 430 milliarder og 1300 milliarder NOK. Bruttoverdien tar ikke hensyn til kostnader. Fremtidig leteaktivitet vil bekrefte eller avkrefte tilstedeværelsen av disse ressursene.

Se animasjon av hvor de marine mineralene ligger her:

Teknologiske utfordringer

Før det kan bli aktuelt å hente opp de store verdiene som ligger på havbunnen på norsk sokkel, er det mange teknologiske utfordringer som må løses: Utvinningsmetoder, prosessering, marine operasjoner og konstruksjoner, leting og karakterisering og marin miljøteknologi. Flere andre land er i gang: Canada har kommet langt og Kina og Russland er i gang. Internasjonalt er det arbeid i gang som tar sikte på å utvinne forekomster fra 6000 meter dyp, det er dobbelt så dypt som ressursene på Atlanterhavsryggen ligger.

Norge har omfattende kunnskap gjennom olje- og gassindustrien som kan løse mange av de teknologiske utfordringene, og ved NTNU har vi mange fagmiljøer som kan bidra med kunnskap og forskning: Institutt for geologi og bergteknikk, Institutt for marin teknikk, Institutt for biologi, Institutt for petroleumsteknologi og flere andre institutter. NGU og SINTEF er også naturlige samarbeidspartnere i arbeidet med å finne de beste teknologiske løsningene.

Nytt industrieventyr

Ressursestimatene viser at dette kan bli et nytt norsk industrieventyr. Kartleggingen av havbunnen er gjort ved Statoils visualiseringslab i Trondheim. Dette er bare et eksempel på at kunnskap og forskning som er samlet gjennom mange år i olje- og gassindustrien gjør at Norge har gode muligheter til å få en posisjon også innenfor marine mineraler. I Norge er det NTNU, Statoil og det norske selskapet Nordic Ocean Resources AS som har gått sammen om forskningsprosjekter som har som mål å undersøke hva som finnes av havmineraler langs Atlanterhavsryggen. Analysen er basert på publisert materiale fra universitetet i Bergen og Data fra Oljedirektoratet.

Hvis verdiene faktisk finnes kan Norge på nytt ha trukket vinnerloddet, men skal vi på sikt kunne utnytte dette verdipotensialet må det forskning til. 

Vi på NTNU er klare til å bidra – gjerne gjennom opprettelsen av et senter for marine mineralressurser i Trondheim.