Ingeniørfaglige bidrag til et bærekraftig og nyskapende Norge (2)

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU (NTNU IVT) har, i samarbeid med ulike deler av norsk næringsliv og forvaltning, utarbeidet et utkast til forskningsstrategi (fagplan) fremover mot 2020.  Dette utkastet sendes nå ut på høring til en rekke aktører internt og eksternt. Jeg vil i en bloggserie framover presentere ulike deler av dette utkastet. Dette er innlegg 2 og handler om forskningsbehov knyttet til bærekraftig samfunnsutvikling.

NTNU IVT ønsker å bidra med kunnskap for en bedre verden (dette er NTNUs visjon) og til at Norge i 2020 er bærekraftig, konkurransedyktig og et godt land å leve i. I NTNU sin strategi heter det at ”Vi skal bruke vår faglige bredde og tverrfaglige kompetanse til å løse sammensatte problemer og øke forståelsen for sammenhengene mellom teknologi, samfunn og miljø”. NTNU har som ambisjon å bidra til en bedre verden bl.a. gjennom å levere viktige bidrag for å styre samfunnets og teknologiens utvikling i en bærekraftig retning.

Bærekraftforskning
Bærekraftforskning kan defineres som forskning rettet mot en innsikt i hvordan menneskene forårsaker miljøkonsekvenser og bruker ressurser (forståelse av årsak og virkning) og hvordan en forståelse av kausale årsakssammenhenger kan brukes til å styre samfunnet og utviklingen av ny teknologi i en bærekraftig retning. Bærekraftforskning er flerfaglig av natur.  Samfunnsvitenskapelig og adferdsvitenskapelig bærekraftforskning bidrar med en forståelse av hvordan mennesker, som individer, organisasjoner og samfunn, forstår og håndterer krevende miljøutfordringer. Naturvitenskapelig miljøforskning bidrar til forståelse av både hvordan miljøkonsekvenser oppstår, og hvor alvorlig disse er. Industriell økologi står sentralt fra den ingeniørfaglig siden.

Industriell økologi
Dette fagområdet bidrar til forståelse av hvordan samfunnet bruker teknologi for å transformere ressurser til materielle goder (og dermed velferd og verdiskaping), og hvordan ulike typer forurensning og press på miljøet oppstår i komplekse system av produksjonsprosesser og verdikjeder.

Industriell økologi leverer generell innsikt i hvordan det menneskelige systemet interagerer med miljøet gjennom studier av samfunnets metabolisme (material og energiomsetning) og miljøpåvirkningen av denne. Fagfeltet produserer konkrete vurderinger av ulike produkter, teknologier og konsummønstre, som bidrar til bedre beslutninger i praksis. Det er en kjensgjerning at denne type miljømotivert dokumentasjon i dag er absolutt påkrevd som beslutningsgrunnlag i industri, næringsliv og forvaltning. Eksempelvis gjennom miljøverifisering, sertifisering, varedeklarasjoner og livsløpsanalyser innen produktutvikling, strategiutvikling og politikkutforming.

Forsknings- og utviklingsoppgavene innen industriell økologi er særlig rettet mot anvendelse av metodikk for å verifisere ressurseffektivitet og miljøkonsekvenser av ulike teknologier og tekniske systemer, og det forutsettes at man legger et livsløps- eller systemperspektiv til grunn for vurderingene. Typiske eksempler her er analyser av infrastruktur og produksjonssystemer (varer og tjenester) (på mesonivå), utvikling og demonstrasjon av nye metoder og verktøy for analyse og design av eksisterende og potensielt nye teknologier og produksjonsløsninger (på mikronivå) og implementering av nye løsninger. Forskning innen Industriell  økologi omfatter  også mer grunnleggende studier, som bærekraftvurderinger og bærekraftscenarier på samfunnsnivå (makronivå).  Viktige anvendelsesområder for denne forskningen vil være innenfor:

  • Energisystemer og klimapolitikk
  • Bygninger og infrastruktur (det bygde miljø)
  • Materialer, produkter og materialkretsløp
  • Bærekraftige samfunn

NTNU har opparbeidet seg en ledende internasjonal posisjon på dette området, blant annet ved å etablere verdens første master- og ph.d.-program innen industriell økologi, støttet av omfattende og internasjonalt anerkjent forskning som i dag leverer bidrag til FNs klimapanel og FNs ressurspanel.

(Dette blogginnlegget er utarbeidet i samarbeid med  professorene Helge Brattebø og Edgar Hertwich, begge ved NTNU IVT.)

Powered by Labrador CMS