Forskning og utdanning er i et avgjørende og gjensidig avhengighetsforhold; et forhold med stor betydning for studiekvalitet. Denne koblingen er vi hele tiden på søken etter å styrke. Ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU (NTNU-IVT) har vi det siste halve året prøvd ut en ny mekanisme hvor studenter allerede tidlig i studiet får kontakt med forskningen på en ny måte, med positive effekter på læringsmiljø og motivasjon. 

Etter initiativ fra studentdemokratiet ved NTNU startet vi sist høst opp pilotprosjektet «studenter inn i forskning». Prosjektet handler om å bringe sivilingeniørstudenter i de første årskursene inn i forskningen som foregår ved instituttene. Vi har allerede lang erfaring med studenter fra 4. og 5. klasse knyttet til forskning gjennom fordypnings, prosjekt- og hovedoppgaver. Det nye med dette prosjektet er altså at studenter allerede fra 1 til 3. klasse blir involvert i forskningsarbeid. Dette er langt mindre vanlig, og erfaringene så langt er oppløftende og inspirerende.

Med inspirasjon fra MIT
Inspirasjonen kommer fra UROP-programmet (Undergraduate Research Opportunities Program) ved MIT (Massachusetts Institute of Technology) hvor en stor andel av Bachelor-studentene kobles til forskningsgrupper ved institusjonen.

I pilotprosjektet har så langt et 30-talls studenter fra 1. til 3. klasse vært med. Flest studenter har vi hatt ved Institutt for Bygg, anlegg og transport (BAT). Her har studentene vært engasjert som forskningsassistenter i instituttets faggrupper. Arbeidet de utfører er for eksempel datainnsamling og -behandling i felt og laboratorium, enkle analyser, tilrettelegging og praktisk hjelp. Studentene har i løpet et semester jobbet 80 til 120 timer med lønn som studentassistenter.

Suksessoppskrift?
Tilbakemeldingene fra studentene som har vært med i prosjektet har så langt vært positive. I løpet av tiden som forskningsassistenter får studentene mer innsikt i faget de studerer, noe som bidrar til økt motivasjon for studiene. En annen motiverende faktor for studentene, samt et forsterkende element i å etablere et godt læremiljø, er at de blir tidligere og bedre kjent med vitenskapelig ansatte og ph.d.-studenter. De vitenskapelige ansatte er på sin side også udelt positive til prosjektet. De får avlastning og hjelp til arbeidsoppgaver som kan utføres av studentene.

I tillegg til økt studiemotivasjon for studentene og avlastning for de vitenskapelige ansatte, kan kanskje prosjektet også motivere flere av forskningsassistentene til å starte et ph.d.-studium etter endt masterutdanning. Vi ser allerede at noen av studentene lar seg inspirere og fortsetter med en masteroppgave relatert til arbeidet som forskningsassistent.

«Studenter inn i forskning» ser ut til å gi studentene verdifull faglig innsikt, økt motivasjon samt styrket kontakt med forsknings- og brukergrupper. Fagmiljøenes vurderinger av prosjektet er også såpass positive at flere fagmiljø ønsker å ta denne mekanismen i bruk.

Vurderingen av prosjektet så langt er lovende og synes å fatte interesse ved andre deler av NTNU. Prosjektet er også presentert for studentrepresentanter i styrene ved andre norske universiteter. Reaksjonene var også her positive. Kanskje vil flere institusjoner og faggrupper som har mulighet og interesse for det prøve ut ordningen?