Terrorforskning på NTNU

Trusselen om terror vil øke i fremtiden. NTNU satser nå på forskning på terrorsikring av konstruksjoner.

Slik ser en shock tube ut. Et 20 meter langt stålrør. (Foto: Øyvind Buljo/NTNU)

Denne sommeren ble vi påminnet om hvor sårbare vi som samfunn er. Det ble slått full alarm etter en terrortrussel mot Norge. Heldigvis gikk det bra denne gangen, men vi har grunn til å tro at terrortrusselen vil øke i framtiden. Jeg mener at vi som forskningsinstitusjon har et samfunnsansvar for at innbyggerne skal føle seg trygge, og da er det viktig å beskytte viktig infrastruktur mot terrorisme.

Professor Magnus Langseth er svært fornøyd med å få shock tuben på plass (Foto: Øyvind Buljo/NTNU)

Faggruppen SIMLab, ledet av professor Magnus Langseth, ved Institutt for konstruksjonsteknikk her på NTNU har de siste 25 årene bygget opp en ledende kompetanse innen oppførsel til materialer og konstruksjoner utsatt for støt- og kollisjonslaster. Denne kompetansen har resultert i at faggruppen ble tildelt et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) av Norges Forskningsråd for perioden 2007-2014. NTNU vil nå videreføre kompetansen fra SIMLab inn i forskning på sikkerhet til konstruksjoner utsatt for ekstreme lastvirkninger – eksempler på dette er terrorhandlinger mot bygninger eller ulykker innen olje- og gassnæringen.

Stipendiat Vegard Aune forklarer representanter fra myndighetene hvordan shock tuben fungerer (Foto: Øyvind Buljo/NTNU)

Forrige uke lanserte SIMLab sin nye «shock tube» som skal bidra til at NTNU driver forskning i verdenstoppen på bla. terrorhandlinger. Norske myndigheter var tungt representert på åpningen gjennom representanter Justis- og beredskapsdepartementet, kommunal- og moderniseringsdepartementet, Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, forsvarsbygg og Norges forskningsråd – dette sier noe om hvor viktig denne forskningen er ventet å bli for myndighetene. De fikk forklart og demonstrert hvordan en i "shock tuben", som er et 20 meter langt rør, kan lage trykkbølger som kan simulere for eksempel virkningen av et bombeangrep mot en bygning

 



I dag er det ingen som forsker på konsekvensene av eventuelle terrorangrep, selv om det er formelle krav til terrorsikring av nye bygninger i Norge. Med "shock tuben" på plass kan en nå forske på hvordan en best sikrer mennesker hvis bygninger blir utsatt for eksplosjoner – hvilke byggematerialer og konstruksjoner som brukes kan være forskjellen på liv og død!

Vi er veldig glad for at Nasjonal sikkerhetsmyndighet har vært med på å finansiere "shock tuben", som har en prislapp på 6 millioner kroner. Vi tror dette er vel anvendte penger fordi det er stor mangel på forskning på konstruksjoner utsatt for eksplosjoner, så dette er et område hvor Norge og verden er nødt til å gjøre et krafttak. Målet er at 10-20 masterkandidater hvert år kan ta sin masteroppgave i det nye laboratoriet. NTNU skal bruke "shock tuben" i undervisning og til å utdanne flere forskere som kan bidra til å utvikle sikrere konstruksjoner.

Stipendiat Vegard Aune viser innsiden av shock tuben (Foto: Øyvind Buljo/NTNU)

Som professor Magnus Langseth sa i åpningstalen «vi skal gi et bidrag til at Norge får et sikrere samfunn, og denne forskningen gjør at NTNU vil bli satt enda mer på verdenskartet når det gjelder å kombinere forskning i laboratorium med modellering og analyse»

 

Powered by Labrador CMS