De store landsdekkende avisene har stadig artikler om nylig publisert forskning. Men hvem er det egentlig dette appellerer til? Hvem leser disse artiklene?

Et kjapt søk i avisene får opp overskrifter som ”Vindusvask forhindrer brystkreft”, ”Nettby og Facebook mer pop enn porno”, ”Spis sakte, gå ned i vekt” og ”Knytter ‘prompegass’ til høyt blodtrykk”.

Det skjer kanskje en gang i skuddåret at jeg finner en studie omtalt i avisene som jeg ikke allerede har fått med meg, og som er såpass interessant at jeg søker den opp og leser hele.

Men dersom jeg først søker den opp finner jeg ofte ut at resultatet av studien var noe helt annet enn det som stod i avisen, og at studien ikke omhandlet det som stod i avisartikkelen.

Jeg føler forskningen presentert i mediene blir forenklet, og man mister essensen; nemlig seriøsiteten forskningen bør opprettholde.

Avisene ønsker å selge, selvfølgelig, og dette medfører at de må skrive slik at det fenger flest mulig. Studiene må omtales på en enkel måte, og gjerne knyttes opp mot populære områder som overvekt, slanking, sex, eller trening.

Men ønsker man egentlig som forsker at sin egen studie skal feilsiteres, kobles opp mot ting man absolutt ikke har sett på, eller populariseres så mye at leseren får en feil oppfattelse av resultatet? Er virkelig all PR god PR?

forskning.no er unik i sitt slag (så vidt meg bekjent) ved at de lar forskere blogge og skrive om det de interesserer seg for. Denne typen blogging kan være med på å bevisstgjør folk på hva forskning egentlig dreier seg om, og hvordan resultater skal leses og tolkes.

Når det gjelder vår studie har den allerede blitt omtalt i Dagbladet (”Vil teste fett-diett på fete”, 14.01.08), men vi vil nok tenke oss om en ekstra gang før vi går ut i media når vi etter hvert begynner å få ferdigstilt oppgavene våre.

Studien er ganske selvdreven nå, og vi tilbringer mesteparten av tiden i styrkerommet for å motivere og veilede deltakerne den siste uken med trening.

De har nå trent styrke 2 ganger i uken i 9 uker, og vi begynner virkelig å se hvor sterke de blir. Flere av de har tippet 200 kilo (!!) i benpress, og de fleste justerer opp noen kilo på flere apparater hver trening.

Neste uke blir det siste innsats på treningen, før ei uke med blodprøver og DEXA-scanning venter. Jeg gleder meg masse til å få de siste dataene, slik at analyseringen av tall virkelig kan begynne. Det blir godt å kunne konsentrere seg kun om skriving og statistikk hele dagen, så får vi se hvor lenge den tankegangen varer…

Én ting er i hvert fall sikkert; dårlige presentasjoner av studier i mediene medfører at jeg ønsker å gi en ekstra innsats på min oppgave slik at den ikke blir noe kvasi-studie med vage og dårlige formuleringer.