Jeg lagrer dokumentet 12 ganger per dag. Og tar back-up både på ekstern disk, minnepinne og e-post.

Jeg prøver iherdig å finne tilbake til kilder jeg vet jeg har lest noe sted, jeg husker bare ikke hvor. MÅ bare finne igjen den ene artikkelen jeg har skrevet noe stikkord fra. Jeg husker hvordan artikkelen ser ut, men ikke hvor den ligger eller tittelen.

Jeg dobbeltsjekker at jeg har skrevet inn de rette tallene, både tre og fire ganger i løpet av en dag. Har jeg gjort de rette analysene? Har noen tall sneket seg unna resultatene?

Skuldrene holder seg oppe ved øreflippene, og pusten går urytmisk og med høy frekvens. Innimellom kommer det et tungt hjertesukk som kan høres av alle i nærheten. Folk snur seg og gir meg et sympatisk blikk samtidig som de viser med hele kroppen at de gjerne også vil meddele hvor stressende DE har det.

Matbudsjettet synker proporsjonalt med økende innleveringsnerver og kaffe inntas fra stadig større bøtter, med skjelving og hjertebank som bivirkning.

Om ikke lenge skal to års innsats måles, av noen jeg aldri har møtt eller snakket med.
Fremmede som ikke kjenner til verken meg eller prosjektet mitt. Ser de at jeg har jobbet med dette i to år og at dette ikke er noe skippertaksoppgave? Vil de forstå hvorfor og hvordan jeg virkelig brenner for oppgaven min? At tema på oppgaven er såpass viktig at det bør inngå som pensum i enhver lærebok om kosthold?

Om tre uker kan Mac’en endelig få litt fritid, da er masteroppgaven levert, kaffebudsjettet på normalt nivå, skjelvingen og den uregelmessige pusten vil avta, hjertesukkene bli sjeldnere og jeg skal gå ut i den solfylte sommeren og glede meg over et bekymringsfritt liv!