Før jul kom NRK med en nyhet som kunne få enhver til å sette juleribba i halsen.

De presenterte på sin nettside 26.11 en artikkel om slankeoperasjoner på barn.
Det er Senter for sykelig overvekt i Helse Sør Øst som fra neste år skal få barn og ungdom fra 13 år ned i vekt ved hjelp av å lukke en del av magesekken.

Operasjonen medfører at man kobler sammen toppen av magesekken med tynntarmen, slik at maten får mindre området å absorberes på. Maten passerer dermed ikke tolvfingertarmen og nedre del av magesekken som tidligere. Magesekken blir mindre, og mindre mat absorberes.

En animasjon over hvordan en slik operasjon foregår finnes her.

Ulempene med slike operasjoner er at det kirurgiske inngrepet ikke kan reverseres, og inngrepet er såpass stort at det vil kunne gi alvorlige komplikasjoner. Da maten ikke passerer hele mage-tarmsystemet er det stor fare for redusert opptak av viktige næringsstoffer, og pasientene må innta store mengder multivitamin-mineraltilskudd for å være sikret å få i seg det de trenger av vitaminer.

Magesekken vil etter hvert kunne utvide seg til normal størrelse igjen, noe man har sett tendenser til i de tilfellene der man har fulgt slankeopererte over tid. Vekttapet etter en operasjon er størst etter 1-2 år, for deretter å stabilisere seg. Det er snakk om at man gjerne klarer å holde overvekten ”i sjakk” i 10 år, men etter dette vet man lite om hva som skjer.

Hva vil en slankeoperasjon ha å si for barn/ungdom?

Uansett om man er i bursdagsselskap hos en kamerat eller i julemiddag hos besteforeldre; man kan aldri spise særlig mer enn en halv kopp med suppe, eller ett egg. Dersom man inntar mer, blir man kvalm eller får store magesmerter.
Måltidene må derfor være veldig små, og hyppige. Men etter noen år vil magesekken ha utvidet seg såpass at man kan spise stadig større måltider igjen (og dermed øker ofte vekten igjen).

Det er gjort svært få langtidsstudier på effekten av en slankeoperasjon, og ingen på barn/ungdom. Det er heller ikke gjort noen studier på effekten av slankeoperasjoner i forhold til ulike typer livsstilsendringer, trening eller liknende.

I ”Surgical treatment of obesity” skriver Bult og kollegaer (2008) at slankeoperasjoner vil være ”especially successful in the ’cure’ of diabetes”. For meg fremstår dette som tatt ut av kontekst da det finnes forskning som viser mye bedre resultater dersom man kuttet karbohydratinntaket hos diabetikere.

Slankeoperasjoner har sin kortvarige effekt, og jeg ser at kirurgene nå har enda noe de kan få status og karriere ut av. Men det er viktig å ha prøvd alle alternativ før man går til det drastiske skrittet å operere overvektige barn.

Vi vet at lavkarbohydratholdig kost senker sultfølelsen, fører til vektreduksjon, bedrer lipidverdiene, og øker energinivået. Er dette noe som er prøvd ut på disse ungene? Dersom alternativet er operasjoner med høy risiko for komplikasjoner, og dramatiske endringer i livskvalitet med tanke på det sosiale tilknyttet mat, så må det da være verdt et forsøk?

Det dramatiske skrittet å gjennomføre en operasjon, bør etter min mening, være absolutt siste utvei, uansett alder!

Ønsker alle leserne et riktig godt nytt år! Jeg håper dere spiste ribba og ribbefettet med god samvittighet!