Furubukken – den dødelige budbringeren

Av Bjørn Økland, Skog og landskap

Furubukk er relativt ubetydelig fra et skogbruksperspektiv, men med klimaendringer kan arten bli bærer av en mikroskopisk skapning med et enormt destruktivt potensial.

Furubukken kan bære med seg den fryktede furuvednematoden, en skadegjører som har spredd ødeleggelse overalt hvor den har etablert seg.  (Foto: Steinar Melby / Skog og landskap)
Furubukken kan bære med seg den fryktede furuvednematoden, en skadegjører som har spredd ødeleggelse overalt hvor den har etablert seg. (Foto: Steinar Melby / Skog og landskap)

Vanlig furubukk (Monochamus sutor) er rundt 2 cm lang, med imponerende lange antenner. Den lever både på furu og gran i det meste av landet, og larvenes dype ganger innover i veden kan gi teknisk skade på virket. Furubukken regnes likevel ikke blant skogens verste skadegjørere fordi den helst går på tømmer eller trær som er betydelig svekket av for eksempel skogbrann. Den viktigste grunnen til å være oppmerksom på furubukken er at den kan bli bærer (vektor) for den fryktede furuvednematoden (Bursaphelenchus xylophilus) dersom denne skulle komme til Norge. Til tross for sin mikroskopiske størrelse (< 1 mm) kan denne marklignende nematoden føre til omfattende skogskader, og den er avhengig av furubukker i slekten Monochamus for å spre seg fra tre til tre.

I Japan, der furuvednematoden ble introdusert for mer enn 100 år siden, regnes den som landets verste skogskadegjører. Infiserte trær visner og dør i løpet av kort tid. Nematoden gjør også stor skade i andre land hvor den har blitt introdusert, som Kina, Korea og Taiwan. I Europa ble furuvednematoden påvist for første gang i 1999, da i et område sør for Lisboa i Portugal. Der spres den dødelige nematoden med kronefurubukk (Monochamus galloprovincialis), som også finnes lokalt i Østfold. Tross omfattende mottiltak har nematoden spredd seg til andre deler av Portugal og over grensen til Spania. I Norge og flere andre europeiske land gjennomføres det årlige prøvetakinger for å undersøke om furuvednematoden er blitt introdusert. Dersom furuvednematoden etablerer seg vil det få store økonomiske konsekvenser, både fordi den kan drepe trær og ikke minst fordi all tømmereksport fra infiserte områder blir stanset.

Klimaet ser ut til å avgjøre om furuvednematoden vil opptre som en alvorlig skadegjører i Europa. Svenske studier har vist at dagens klima i Skandinavia som oftest vil være for kaldt til at furuvednematoden skal forårsake visnesyke hos oss. Nematoden kan likevel tenkes å overleve i Norge ved spredning i dødt trevirke, og den kan trolig være tilstede i levende trær i mange år uten å gi symptomer. På denne måten kan nematoden vente tålmodig til klimaendringene gir høyere temperaturer og mer gunstige forhold for utvikling av visnesyke. Mildere klima vil også kunne bringe mer sørlige furubukkarter til landet, og disse kan være enda mer effektive vektorer for furuvednematoden enn vår hjemlige furubukk.