Verstingene, ulv i fåreklær, de tålmodige og jokerne

Av Paal Krokene, Skog og landskap

Insektene er blant de organismene som reagerer raskest på klimaendringer. De har kort generasjonstid, er svært mobile og utviklingshastigheten deres er direkte påvirket av temperaturen. Dette betyr at utviklingen fra egg til voksent insekt går raskere når temperaturen øker, noe som kan skape store problemer for skogbruket.

Det er fire kategorier insekter som kan skape økte problemer for skogbruket ved en endring i klimaet:

«Verstingene»

Granbarkbille (Foto: Lars Sandved Dalen, Skog og landskap)
Granbarkbille (Foto: Lars Sandved Dalen, Skog og landskap)

Verstingene er arter som gjør betydelig skade i Norge i dag, og som kan gi enda verre skader i framtiden. Et eksempel er granbarkbillen (Ips typographus).

Insektene i denne kategorien finnes allerede i Norge og kan derfor reagere svært raskt på endringer i klimaet. Men responsen behøver ikke være gradvis - det kan også være at insektene først reagerer når klimaendringene har passert en viss grense. I så fall vil vi kunne oppleve plutselige endringer – såkalte ikke-lineære endringer.

Et aktuelt eksempel er generasjonstiden til granbarkbillen. Så lenge varmesummen om sommeren er under en bestemt grense vil granbarkbillen bare kunne fullføre en generasjon per år. Dette skyldes at kun voksne barkbiller er i stand til å overleve vinteren, mens larver og pupper fryser i hjel. En påbegynt, men ikke fullført andre generasjon, er dermed et rent tapsprosjekt for billene. Men med en gang sommerens varmesum passerer en viss grense vil billene kunne gjennomføre to generasjoner per sommer. Dette kan få store konsekvenser for skogen, siden vi da vil få to perioder per sommer der billene kan angripe levende trær.

«Ulv i fåreklær»

Dette er arter som finnes i Norge i dag uten å gjøre betydelig skade, men som er alvorlige skadeinsekter andre steder i Europa. For noen av artene trenger man ikke reise lenger enn til Sør-Sverige eller Finland for å finne tilfeller av ødeleggende angrep på skogen. Aktuelle eksempler er barskognonnen (Lymantria monacha), furumåler (Bupalus piniaria), furuspinner (Dendrolimus pini), furufly (Panolis flammea) og vanlig furubarveps (Diprion pini).

Barskognonne (Foto: Vladimir Kononenko, Skog og landskap)
Barskognonne (Foto: Vladimir Kononenko, Skog og landskap)

«De tålmodige»

Denne gruppen omfatter insektarter som ikke finnes i Norge i dag, men som er alvorlige skadeinsekter lenger syd i Europa. Eksempler: Arter på eik og andre treslag som har sitt tyngdepunkt lenger sør i Europa. Det vil ta lang tid før disse artene eventuelt kan skape problemer i Norge, siden deres leveområder må forflytte seg nordover.

«Jokerne»

Arter som ikke finnes i Norge i dag, men som kan komme hit og trives her i et varmere klima. Dette er de uforutsigbare jokerne - arter som kan komme til landet som blindpassasjerer med tømmerimport og annen handel. Eksempler er sibirfuruspinner (Dendrolimus superans) og furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus), som begge kan angripe både gran og furu. Andre kandidater er nord-amerikanske barkbiller, slik som den fryktede «mountain pine beetle» (Dendroctonus ponderosae) som har ødelagt enorme furuskoger i British Columbia.