Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

I de to Facebook-gruppene Katrine Fangen har fulgt, blir muslimske kvinner med politisk makt sett som representanter for «snik-islamisering». Det hjelper ikke om de i offentligheten står for sekulære verdier, som for eksempel nestleder i AP, Hadia Tajik.

Forsker har fulgt samtalene i anti-islamske nettfora

I mange land står ulike parters politiske meninger nå hardt mot hverandre. En ny studie tyder på at gruppediskusjoner i sosiale medier kan bidra til at grenser flyttes, også i Norge.

Katrine Fangen har fulgt diskusjonene i to Facebook-grupper som var åpne da hun studerte dem i 2017, men som i løpet av de siste par årene har blitt lukket. I begge gruppene er deltagerne svært negative til islam og muslimer.

Studien publiseres nå i et temanummer om «Gender and the Far Right» i tidsskriftet Politics, Religion & Ideology.

– I diskusjonsgrupper på sosiale media diskuterer folk ofte med likesinnede. Deltakerne møter lite motbør, og da kan også grensene flyttes for hva som oppleves som tillatt å si, sier Fangen.

Hun er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo (UiO) og også tilknyttet C-REX-senteret (UiO).

Katrine Fangen, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo (UiO).

Farlige fra naturens side

Fra før finnes det ikke mye forskning på diskusjonene i Facebook-grupper der deltakerne er sterkt imot muslimsk innvandring og tilstedeværelsen av islam i samfunnet, ifølge Fangen.

Dette er typisk i de to Facebook-gruppene hun beskriver:

  • Muslimske menn ofte blir sett på som farlige fra naturens side.
  • Norske, ikke-muslimske jenter må beskyttes.
  • Muslimske kvinner framstilles som undertrykte, men det gis uttrykk for at de har valgt det selv.
  • Muslimske kvinner med politisk makt blir tolket som representanter for «snik-islamisering».

Når muslimske kvinnelige politikere omtales, hjelper det altså ikke om de i offentligheten står for sekulære verdier.

– Mange i gruppene gir uttrykk for at sekulære muslimer bare skjuler intensjonene sine. Derfor kan de oppleve dem like truende som mer konservative muslimer, sier Fangen.

Motstand i flere miljøer

Holdningsundersøkelser, blant annet i regi av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), viser at motstand mot muslimsk innvandring, og til dels mot muslimer, ikke bare forekommer i eksplisitt anti-islamske miljøer.

Det finnes også i bredere lag av befolkningen.

Internasjonalt har en del toneangivende feminister frontet kritikk og motstand mot patriarkalske holdninger innenfor islam og tatt til orde for at muslimske kvinner må reddes fra undertrykkelse, ifølge Fangen.

– I de Facebook-gruppene som jeg skriver om, er ikke dette tilfelle. Det blir heller framholdt at kvinnene har valgt undertrykkelsen frivillig og ikke fortjener annet.

I de to Facebook-gruppene tegnes et bilde av muslimske kvinner som undertrykte, men det gis uttrykk for at de har valgt det selv.

Humor og emojis

Ekstremismeforskeren forteller at en del av retorikken i gruppene veksler mellom latterliggjøring, umenneskeliggjøring og indirekte trusler. Den bærer også preg av en «oss» versus «dem»-tankegang, ifølge Fangen.

– I ett tilfelle vises det bilder av forslåtte, hvite kvinner. I diskusjonen under bildet tar gruppemedlemmene for gitt at det er muslimske menn som har skadet kvinnene, men det legges ikke ut noen lenke som bekrefter dette, sier hun.

I andre tilfeller omtales offentlig kjente enkeltpersoner i negative ordelag. Dette kan være muslimer med politisk makt eller innvandringsliberale representanter fra majoritetsbefolkningen.

– Selv om retorikken tidvis er hetsende, kamufleres alvoret ved utstrakt bruk av emojis og en humoristisk tone, noe som kan gjøre det uklart om personer faktisk mener det de skriver, sier Fangen.

Ideer spres raskere

Både terrorangrepet på USA 11. september 2001 og senere tilfeller av islamistisk terror, samt flyktningkrisen og fremveksten av IS i Syria, har bidratt til en økende stigmatisering av muslimer og en sterkere «oss» versus «dem»-tankegang. Islam har også i større grad blitt assosiert med trussel og fare, ifølge Fangen.

De siste 20 årene har sosiale medier dessuten bidratt til utviklingen av diskusjonsfora der bruk av emojis og følelsesladde diskusjoner forsterker fremmedfiendtlige holdninger.

At det har blitt enklere å ytre seg fritt, er – ifølge noen teoretikere – positivt. Den såkalte trykkokerhypotesen handler om at mennesker da kan få utløp for sine frustrasjoner før det «koker over», ifølge Fangen.

– Denne hypotesen beskriver godt det sinnet det ser ut til at en del av deltakerne i Facebook-gruppene bærer på. I et forum kan de få støtte fra andre som opplever det på samme måten, sier hun.

Faren ved ekkokamre

Andre teoretikere har pekt på faren for ekkokamre, forklarer forskeren. Det innebærer at man sier sin mening til likesinnede, at man ikke får motbør, og etter hvert blir omtalen av ulike hatobjekter gradvis mer hetsende.

I slike tilfeller kan diskusjonsgrupper forsterke negative og generaliserende holdninger til muslimer, ifølge Fangen.

– Vi må godta et bredt ytringsrom. Det er viktig i et demokrati. Men ved personhets og trusler passerer vi en grense, som også er regulert ved lov.

Fangen mener derfor at de som er moderatorer i sosiale medier har et stort ansvar. I et prosjekt hun nå er med på, intervjuer de også enkelte moderatorer om hvordan de vurderer sin rolle.

– Hvis en person utenfra kommer med motargumenter, blir han eller hun lett utskjelt. Men når en moderator setter en grense for hva som er for drøyt, for eksempel at rasisme eller trakassering ikke godtas, blir gruppemedlemmene nødt til å rette seg etter det, sier Fangen.

Hun forteller at det eksisterer noe forskning på effekten av moderatorers inngripen, men at man fortsatt har for lite kunnskap om dette feltet. For sterk moderasjon kan bidra til at medlemmene trekker videre til mer usensurerte nettsteder, som 4chan, 8chan eller Telegram.

Et mer konservativt ytre høyre

Det norske Fremskrittspartiet er tydelige på at de ønsker likestilling mellom kjønnene. Men i enkelte andre europeiske land forsvarer høyrepopulistiske partier en mer konservativ familiepolitikk, som støtter at kvinner skal kunne være husmødre.

Dette går Fangen mer inn på i den vitenskapelige artikkelen Gender and family politics on the German Far Right. Den er skrevet sammen med forskeren Lisanne Lichtenberg og kommer snart i tidsskriftet Patterns of Prejudice.

– Vi ser nå i enkelte europeiske land en framvoksende høyrepopulistisk politisk trend, der det argumenteres for at likestillingen har gått for langt og at det trengs en mer konservativ familiepolitikk, sier hun.

Hun trekker fram Polens nasjonalkonservative og høyrepopulistiske regjeringsparti Lov og rettferd som et eksempel. Partiet gjorde nylig strenge innstramminger i polsk abortlovgivning.

Ny statsminister

I studien av de to norske Facebook-gruppene, har ikke Fangen sett noen tendenser til forsvar av en konservativ familiepolitikk.

– Tvert imot ønsker flere av medlemmene en ny kvinnelig statsminister, bare med en mer tydelig innvandringskritisk innstilling enn den nåværende. Det er også en underforstått aksept av kjønnslikestilling som et gode vi må verne om, sier hun.

Noen tendenser strider imidlertid imot en slik likestillingstankegang, påpeker hun. For eksempel blir muslimske kvinner omtalt i nedsettende ordelag, og norske, ikke-muslimske jenter omtales som ofre som ikke kan ta vare på seg selv.

Referanser:

Katrine Fangen mfl.: Spesialutgave med fire vitenskapelige analyser. Politics, Religion & Ideology. Special Issue on Gender and the Far Right, 2020.

Katrine Fangen og Lisanne Lichtenberg: Gender and family politics on the German Far Right. Patterns of Prejudice. (Blir publisert i 2021)

Innspill til artikkelen

Innspill eller spørsmål til denne artikkelen kan du sende til: respons-iss@sosgeo.uio.no

Alle henvendelser vil bli lest, men forskerne kan ikke love at de har kapasitet til å svare alle.

Powered by Labrador CMS