Jeg har tidligere skrevet litt om blogging i forhold til selvrepresentasjon og sosiale medier i forhold til profesjonell stolthet. Nå vil jeg skrive om noe relatert, nemlig blogging som en aktivitet som fyller livet med mening ved personlige kriser.

Bloggeren Gudrun Jona Gudmundsdottir har en positiv blogg med egne tegninger og betraktninger. Men i oktober 2010 havnet historien hennes på forsiden av Dagbladet. Det ble avslørt for hele Norge at Jona Gudmundsdottir hadde kronisk urticaria og depresjon. Hun hadde legeattester på at hun var for syk til å følge undervisningen. NAV avslo likevel søknadene hennes om arbeidsavklaringspenger. Avslaget ble forklart med bakgrunn i bloggingen – hun kunne jo umulig være for syk til å gå på skole, når hun blogget så positivt og så mye.

Avslaget viser at NAV ikke vektlegger at bloggingen har foregått i privatsfæren, og innholdet i all hovedsak har bestått av selvpresentasjon eller personlige betraktninger. Og viktigst: Avslaget tar ikke i betraktning at bloggingen har bidratt positivt til Jona Gudmundsdottirs liv i en tung sykdomsperiode.

Resultatet var uansett at Jona Gudmundsdottir har sluttet å blogge positivt. Hun skriver litt om hvorfor i innlegget når man er redd for å blogge. 

Regine

Regine Stokke døde av blodkreft da hun var 18 år gammel. Hun fikk diagnosen bare ett år i forveien. Stokke skrev om hele sykdomsforløpet på bloggen, og leserne fikk følge hennes opp- og nedturer. Det ble etter hvert klart at hun ikke ville overleve kreften, men Stokke fortsatte med bloggingen.

Det siste innlegget, Tilstanden forverres, postet hun to dager før hun døde. Innlegget sluttet sånn: 

Men jeg er i hvert fall mindre redd for å dø nå enn før. Kanskje fordi jeg er så sliten og utmattet, og har så vondt. Jeg er fortsatt redd, men ikke like mye. Jeg tenker mest på de rundt meg, de som må sitte igjen med sorgen. Jeg setter utrolig stor pris på all den støtten jeg har fått gjennom denne tiden, både støtten fra familien, vennene mine og bloggleserne mine. Dere aner ikke hvor mye dere betyr for meg.

 Gjennom hele sykdomsforløpet var bloggingen en måte å mestre tilværelsen på. Skrivingen ble en kilde til å være konstruktiv når livet ellers var håpløst. Sagt med andre ord: bloggingen ga tilværelsen hennes mening.

Å skape mening til sin egen situasjon

Begge disse fortellingene viser noe av det som er nytt med blogging i forhold til tradisjonelle media. Sosiale medier gir en mulighet til å skape egen, personlig mening med livet – men de tradisjonelle institusjonene respekterer ikke denne egenskapen. Det er tydeligvis et behov for å kommunisere dette til både offentligheten og de tradisjonelle mediene?

Blogging har helt andre motivasjonskilder enn skole- og jobb. Bloggingen kan nemlig skape et personlig rom for identitetsdannelse og meningskonstruksjon. Dagbladets skandale-vinkling kan også bidra til å skade det positive selvbildet Jona Gudmundsdottir har av seg selv. Og ved å ta fra Jona Gudmundsdottir bloggingen, risikerer NAV faktisk å gjøre hennes situasjon verre.