Takker for alle gode og tankevekkende kommentarer fra leserne av min første blogg.

Det var overraskende at så mange ikke bare leste, men også kommenterte mine strøtanker. Så formidling av forskning i bredere fora ser ut til å være noe som opptar mange.

Sist jeg slapp tråden hadde jeg en hagemur som skulle på plass, men murer og forskning tar tid, så den er ikke ferdig enda.

Konkurranseidrett - ikke bare forbeholdt ungdommen?

Ellers har Skansemyrens veteranlag innledet høstsesongen med seier etter en fotballkamp med utsøkt defensiv organisering.

Det mest overraskende til nå er vel at våre siste +50 år fotballkamper ikke har resultert i en eneste ny idrettskade. Men det har tatt oss en halv sesong med en skadeprosent på omkring 30% å herde kroppen mot fremtidige skader.

Kroppen har en fenomenal evne til å tilpasse seg nye belastninger hvis den bare får litt tid til å tilpasse seg. Og ikke minst så er vi blitt smartere ved at vi lar være å sluntre unna oppvarming, posisjonerer oss smartere og tar aldri ut mer enn 90% i spurtene.

Så nå begynner selv gamle skrotter å herdes til å tåle den belastningen en fotballkamp i sakte kino medfører.

En av våre motstandere i høst var Brann sitt lag med seks tidligere landslagsspillere på laget, hvorav en nylig rundet 68 år. Imponerende! Det var en kamp med spenning og glede hvor vi ledet til det gjensto 10 minutter. Da satte Kjellien (51) i gang sitt eget show med en hurtighet, teknikk og presisjon som imponerte alle, og Brann vant fortjent med to mål.

Det slår meg at når jeg vokste opp, så fantes det ikke veteranlag +50 i fotball, og utøvere over 40 som trente på friidrettsbanen på Skansemyren var sjelden vare.
Ennå synes jeg å spore en litt avmålt ironisk mine og en undertone av latterlighet når folk får høre at vi godt voksne menn med blanke isser og hengemager fortsatt løper rundt og sparker ball. Men dette er heldigvis i endring.

Nå har vi fått slike typer som fenomenet Jon Tvedt (42) –Stoltzekongen selv – som også i år gjorde de øvrige 3200 deltakerne til statister opp de 315 høydemeterne i Stoltzekleiven. Årets tid var bare 9 sekunder bak persen.

Jon har tidligere vært så vennlig å hjelpe oss med å få testet ut en av våre forskningsprotokoller for laserbehandling kombinert med øvelser ved seneskader.

For meg var det fascinerende å få høre hvordan han kjenner og lytter til kroppen sin. Noe av suksessfaktorene hans ligger i at alderen har gjort ham smartere. Han varierer muskelbruken og steglengden samtidig som han har utviklet evnen til å tolke kroppens signaler tidlig. Dermed kan han foreta justeringer før skader oppstår.

 Det som er helt sikkert - men ikke er vitenskapelig dokumentert, er at vi som spiller fotball har stor glede av fotballen selv etter at vi er blitt godt voksne. Er dette sunt eller så farepreget at vi heller burde holde oss borte fra det?

I dette som i det meste annet som har med kroppen vår å gjøre, så gjelder det å belaste kroppen med fornuft og ikke plutselig gi større belastninger som kroppen er uvant med. La oss se litt nærmere på noen sider av fotballen og helserisiko.’

Forekomsten av fotballskader

Hvis en ser på forekomsten av skader innen ungdomsfotball viste en større undersøkelse at den totale skaderaten bare lå på 2,4 promille pr. kamp/trening. Den hyppigste skadetypen var mindre rifter i leddbånd (27%), muskelstrekk (18%) og lårhøner (13%).

Over halvparten av de skadete er tilbake i fotballspill etter mindre enn 1 uke, og i de fleste tilfeller er annen sykmelding unødvendig. Så fotball på et passelig mosjonsnivå er rimelig trygt og de skadene som oppstår er som regel små, forbigående og medfører ikke sykefravær fra jobb.

Noen ganger oppstår imidlertid mer alvorlige skader, og kanskje den mest fryktede skaden blant fotballspillere er fremre korsbåndsskade i knærne. Vi fant at en tredjedel av spillerne vender ikke tilbake til fotballspill etter en slik skade, og et typisk skadefravær er 9-12 måneder.

Vi fant også at innen norsk organisert fotball går det 15783 spilltimer mellom hver gang en slik skade oppstår. Et interessant poeng er også at halvparten av disse skadene ikke oppstår som følge av kroppskontakt i tacklinger, men i situasjoner som landing etter hodeduell, finter og vendinger.

Det som også gjør slike skader alvorlige, er at omkring halvparten av de som får slike kneskader, vil pådra seg slitasjegikt i det skadete kneet før de har fylt femti år.

Det gjør også at en i dag er mer tilbakeholden fra medisinsk hold med å anbefale gjenopptak av fotballspill etter korsbåndsskader.

Mer om fysisk aktivitet og inaktivitet, skader og behandling i morgen.