Gårsdagens blogg avsluttet med forekomst av og alvor i fotballskader.

Hvis vi så ser over til den andre siden, altså fysisk inaktivitet, glemmer man ofte hvilken helserisiko dette er forbundet med. Helseplagene som fysisk inaktivitet forårsaker kommer snikende over tid og forårsakes ikke av en plutselig ytre omstendighet.

Det blir litt som bensinprisen, ”alle” klager over høy bensinpris fordi de ukentlig blir minnet på denne, mens få tenker over de andre kostnadene som kommer sjeldnere (verdifall, kapitalkostnad og verkstedsregninger).

Nettopp fysisk aktivitet/inaktivitet var problemet da jeg ble kontaktet av en herværende dagsavis etter siste års julefeiring. De ville ha en kommentar til den nye spillsimulatoren Wii hvor man fysisk må simulere tennisslag e.l. Noen engelske kiropraktorer mente at spillboksen hadde forårsaket en oppblomstring av ryggskader, og journalisten lurte derfor på om den kunne være farlig å bruke.

Når fysisk inaktive familiefedre ikke kjenner sin begrensning og poden lokker dem ut av godstolen, så er det ikke imidlertid ikke rart at de med overdreven bruk kan pådra seg en muskelstrekk i ryggen.

Men journalistens spørsmål om vi dermed kunne trekke den slutning at spillkonsollen var skadelig fordi den fordret fysisk aktivitet, er jo å snu problemstillingen på hodet. Det farlige er jo tvert imot fedrenes manglende fysiske aktivitet som gjør kroppene deres helt uforberedte på denne typen fysiske utskeielser.

Og flere typer skader som oppstår under fysisk aktivitet er faktisk mulig å forebygge til en viss grad gjennom tilpasset trening og belastning.

Forebygging av idrettskader

Toppidrett hvor kroppen presses til det ytterste over lang tid er neppe sunt, selv om de fleste slipper unna uten varige men senere i livet. En måte å minske skaderisikoen på er selvfølgelig å redusere det sportslige prestasjonsnivået.

For de mer alvorlige korsbåndskadene er det f.eks. seks ganger høyere risiko for å pådra seg en slik skade for spillerne på elitenivå enn spillerne i andre enden av divisjonssystemet. Og forebygging er som regel alltid bedre og mindre ressurskrevende enn behandling.

Norske forskere er i verdenstoppen innenfor forebygging av idrettsskader, og Senter for idrettsskadeforskning i Oslo er sentrale i dette arbeidet. Eksempler på deres arbeid er et systematisk øvelsesprogram med vekt på god oppvarming, smidighetstrening og tøyninger. Dette har vist seg å redusere forekomsten av flere skadetyper innen breddeidretten.

Når det gjelder muskelstrekker på baksiden av låret, så har de også vist at et forebyggende treningsprogram med øvelser hvor muskulaturen arbeider mens den forlenges (Nordic Hamstrings-øvelsen), kan redusere forekomsten av muskelstrekk hos eliteseriespillere i fotball.

Muskelstrekk og ”lårhøner”

Som det fremgår av undersøkelser av skadeforekomst, så er muskelstrekk – gjerne på baksiden av låret – og ”lårhøner” blant de aller vanligste idrettsskadene.

Lårhønene, som forårsakes av et ytre slag mot muskelen, er de minst problematiske siden skaden på muskelfibre ofte er liten. De fører derfor sjelden til skadefravær på mer enn 1 uke.

Imidlertid hører vi ofte om sprintere og fotballspillere som stadig får muskelstrekk. Det er en avrivning av muskelfibre i lengderetningen med påfølgende blødning som ofte er lokalisert til overgangen mellom muskel og sene. Dermed mister muskelen mye av evnen til å utvikle kraft, og smerte oppstår når muskelen arbeider. Skaden tar typisk 4-6 uker på å gro hvis man ikke blir for ivrig med å overbelaste for tidlig.

Også håndverkere, transportarbeidere og andre yrkesaktive kan få slike muskelstrekker under uvante eller store belastninger. Muskelstrekker forårsaker sannsynligvis en god del sykefravær, uten at jeg har sett noen pålitelige oversikter over dette.

Nå kan det selvfølgelig innvendes til at muskelstrekker er dagligdagse og godartede tilstander, men på den annen side rammes mange og de samfunnsmessige kostnadene ved muskelstrekker kan derfor være betydelige.
Det mest oppsiktvekkende med muskelstrekk fra et forskningsperspektiv er allikevel den påfallende mangelen på behandlingsforskning. Vi vet fortsatt ikke sikkert hva som faktisk virker, eller om noen behandlingsformer kan forkorte rehabiliteringstiden ved muskelstrekk.

Den vanligste og mest anbefalte behandlingsformen for muskelstrekk og lårhøner er betennelsesdempende tabletter (såkalte NSAID). Imidlertid er effekten av disse legemidlene faktisk ikke undersøkt i en eneste kontrollert studie på mennesker.

Et par dyrestudier viser en tidlig betennelsesdempende effekt i vevet de første timene, men også en hemmende effekt på tilhelingen av muskelstrekken senere i forløpet. I praktisk bruk anbefales gjerne at NSAID-tablettene taes i 7-10 dager etter skaden.

På bakgrunn av den foreliggende dokumentasjonen, finnes det etter min mening i alle fall ikke grunnlag for å ta disse tablettene mer enn 1-2 dager. Så hvorfor anbefales disse tablettene som kanskje gjør det litt bedre dagen etter muskelstrekken, når denne gevinsten sannsynligvis spises opp av en lengre tilhelingstid?

Alt som finnes av studier på mennesker er tre mindre kontrollerte studier som sammenligner ulike øvelser og tøyninger, uten at man kan trekke noen sikre konklusjoner om hva som er best.

Nettopp dette problemet med manglende forskning på muskelstrekker prøver vi nå å ta tak i. Sammen med våre brasilianske samarbeidspartnere har vi nå utviklet en eksperimentell dyremodell for muskelstrekk hvor vi sammenligner effekter av NSAID-tabletter med laserbehandling og ingen behandling.

I tillegg til tidligere NSAID-studier som bare har målt hevelse og strekkstyrke, måler vi også dyrenes gangfunksjon og størrelsen på blødningen. Selv om resultatene fra den første dyrestudien med muskelstrekk er under bearbeiding kan vi vel røpe, er på linje med hva vi har vist i tidligere dyreforsøk med laserbehandling og NSAID ved betennelser i muskel, sene, ledd og luftveier.

Etter at vi har funnet fram til den mest effektive dosen av laserbehandling mot muskelstrekk i dyrestudiene, så er tiden inne for å teste dette ut i en kontrollert studie på mennesker. Hvis vi klarer å skaffe finansiering og kvalifiserte forskere som kan gjøre oppgaven, så vet vi forhåpentligvis litt mer om laserbehandling kan forkorte skadetiden ved muskelstrekk om et par års tid.

I morgen: Mer om helse, risiko og fotball.