I går og forgårs handlet innleggene om fotball - både glede og skader, og hva som skjer med helsen når man ikke spiller fotball - eller noe annet.

Nå skal det handle om fotballspilleres legemiddelbruk, risiko for bivirkninger og død.

Bruken av NSAID har hatt en kraftig økning det siste tiåret, selv om forbruket har vist en stagnasjon etter et økt fokus på bivirkninger de siste 2-3 årene.

I Norge har vi hatt et tilfelle hvor et legemiddelfirma gikk inn og sponset et Tippeligalag med spillernes forbruk av en bestemt type reseptbelagte NSAID-tabletter. Statens Legemiddelverk grep imidlertid inn og ila leggemiddelfirmaet en bot.

For et par år siden meldte Legemiddelverket at man hadde avbrutt en langtidsstudie med den samme NSAID-typen fordi risikoen for hjerteinfarkt var mer enn tre ganger høyere blant brukere av produktet enn kontrollgruppen som fikk placebo (narre-) medisin.

Her må det imidlertid legges til at studien ble gjort på en gruppe eldre med andre sykdommer som gjør dem mer sårbare for bivirkninger enn unge fotballspillere.

Vi begynner etter hvert å få en del data på NSAID-bruken til eldre pasienter, og her er vi sikre på at spesielt fleste NSAID-typer medfører en øket risiko for hjerteinfarkt spesielt hos eldre pasienter som har hatt mindre slagtilfeller. Selv om dette neppe kan overføres til unge fotballspillere, er det like fullt et tankekors som viser at NSAID-bruk ikke er risikofri.

Men det er grunn til å sette søkelyset på utbredt og unødvendig bruk av NSAID innen fotballen. Men skal forskerne eller journalistene gjøre dette?

Den danske TV-dokumentaren ”Når døden spiller med” som ble vist av NRK i fjor høst. Jeg ble kontaktet tidlig i 2006 av danskene vedr. hypotesen om at noen av de uforklarlige dødsfallene på unge fotballspillere kunne være forårsaket av NSAID-bruk.

I vår forskning hadde vi konsentrert oss mest om nytte-effekten av NSAID, og på det tidspunkt trodde man at den økte risikoen for hjerteinfarkt bare var knyttet til den nye typen NSAID – coxibene.

Jeg var skeptisk til ideen og fortalte ham at fra et forskningssynspunkt så vil det være nærmest umulig å påvise slike sammenhenger i etterkant. Dessuten kunne i alle fall en del av dødsfallene skyldes medfødte hjertefeil. Vi har dessuten mangelfulle data om fotballspilleres inntak av NSAID, og de avdøde spillerne neppe var undersøkt med den slik sammenheng for øyet, hvis det i det hele tatt var foretatt obduksjon.

På det tidspunkt var jeg skeptisk til ideen, men heldigvis fortsatte danskene å samle inn opplysninger om dette. Og slik sett kan dette være et godt eksempel på hvordan forskning og journalistikk kan utfylle hverandre. For mens vi innen forskningen har strenge krav til hvordan årsakssammenhenger dokumenteres, så kan det innen journalistikken holde med å antyde en sannsynlig sammenheng.

Pressen kan ta utgangspunkt i enkeltmenneskers skjebne og episoder som blir for spekulative og savner den generaliserbarheten som vi ofte søker i forskningssammenheng.

Men når det gjelder pasientsikkerhet så bør det nettopp være ”føre var”- prinsippet som gjelder. Vi skal huske på at det tok mange tiår før det ble dokumentert sikre forskningsmessige sammenhenger mellom tobakksbruk og helseskader.

Så innenfor områder hvor man har med overforbruk og undervurdert risiko for helseskader å gjøre, så kan kanskje kritisk journalistikk bidra på en konstruktiv måte. I den danske dokumentaren fant man etter hvert fram til over 10 dødsfall med hjertestans i europeisk toppfotball. Det ble også dokumentert at spillerne på enkelte danske fotball-lag brukte opptil 250-300 NSAID tabletter i måneden.

Dokumentaren tok også for seg enkelte tilsynelatende uforklarlige dødsfall under kamp, og antydet en mulig sammenheng mellom NSAID-bruk og hjerteinfarkt. Fra et forskningsperspektiv kan det være umulig å bevise en slik sammenheng i ettertid.

Skal vi kunne si noe om slike sammenhenger med forskningsmessig belegg, så må vi bruke forskningsmetoder som gir oss sikre data om fotballspilleres medisinbruk.

For første gang kommet en undersøkelse med pålitelige data om medisinbruken blant fotballspillere på høyt nivå. Den ble gjennomført under fotball-VM i 2002 og 2006 (Tscholl et al. 2008 Brit J Sports Med). Forskerne beskriver resultatene som alarmerende. Undersøkelsen fra fotball-VM viste følgende:
• Mer enn halvparten av spillerne tok NSAID minst en gang i løpet VM-turneringen
• Hver 10. spiller tok alltid NSAID før kampen begynte

Det er klart at når bruken av NSAID er så utbredt blant fotballspillere, så vil selv en bitteliten økt risiko kunne medføre en del unødvendige dødsfall. Norges Fotballforbund har de siste årene innført screening for hjertefeil av spillere på toppnivå og et registreringssystem for legemiddelbruk.

Jeg tror dette har bidratt til at NSAID bruken er begrenset i Norge. Bekymringen min er imidlertid knyttet til hva som skjer nedover i divisjonene, hvor bruken kan være mer utbredt.

Helserisiko ved fotballkamper sett fra sofakroken

Vi har nå beveget oss fra fotballens små gleder til de små skadene, og derfra til en type mer alvorlig helseskade som fotball en sjelden gang kan forårsake hos fotballspillerer.

Men den farligste siden av fotball som også kan medføre død, er sannsynligvis ikke den delen av fotballen som foregår på selve fotballbanen. Det var en av de fire professorene på veteranlaget vårt som jobber med hjertesykdommer som gjorde meg oppmerksom på dette.

Et av verdens mest anerkjente medisinske tidsskrifter, New England Medical Journal, publiserte tidligere i år en studie av forekomsten av hjerteinfarkt når hjemmelaget Tyskland spilte under fotball VM i Tyskland.

På de dagene som Tyskland spilte, så doblet antallet sykehusinnleggelser med hjerteinfarkt og arytmier seg sammenlignet med kontrollperiodene. Dette gjaldt særlig de som allerede hadde et kjent hjerteproblem.

Satt litt på spissen kan vi kanskje si at fotball ikke er farligst for spillerne på banen, men for dem som fører et fysisk inaktivt liv og ser fotball på TV fra sofakroken.

For å runde det hele av, så er en ikke ubetydelig del av helserisikoen ved fotballspill knyttet til forhold som ikke har direkte med spillets gang å gjøre. Hvis en kan få begrenset fysisk inaktivitet og pillebruk utenfor banen, så ville dette gi åpenbare helsemessige gevinster.

Nå tar jeg en pause igjen og farrter over til Brasil for å følge opp laserbehandlingsprosjektene våre der. Vi skal foreta de siste analyser av dyrestudien på muskelstrekk og følge opp en laserbehandlingsstudie på personer med slitasjegikt i knærne. Og selvfølgelig skal vi formidle noen av resultatene våre på en forskningskongress der borte.

Chau Noruega, e bem vindo Brasil. Ate proximo, meus amigos.