Jeg fikk anledning til å pusse opp skoletysken sist uke, da Ministeriet for Energi, Miljø og Klima i den tyske delstaten Baden-Württemberg kom på besøk, med Minister for Energi, Miljø og Klima, Franz Untersteller, i tet for en delegasjon på 24 politikere og journalister.

- Jetzt gehen wir nach Norwegen, um Lösungen für die Herausforderungen des Klimawandels zu finden,

...sa han muligens. Delstaten har opp mot 11 mill innbyggere og er den tredje største i Tyskland og ledes av en koalisjonsregjering mellom Bündnis 90/Die Grünen og SPD. Den eneste delstaten som er ledet av De Grønne. De er veldig opptatt av fremtiden og sterkt involvert i forskning og innovasjon. Hele 5,1 prosent av Baden-Württembergs bruttonasjonalprodukt pløyes tilbake i forskning og utvikling, og gjør at de er ledende i Tyskland og fremstår som både velstående og dynamiske. Det trengs nok i disse dager.

Den moderne bilens fødested

Delstaten er regnet som den moderne bilens fødested og rundt en fjerdedel av industrielle inntekter generert i Baden-Württemberg i dag kommer fra bilindustrien og det store leverandørnettverk rundt bilindustrien. Industrielle giganter som Daimler, Bosch, SAP, Porsche, Würth og IBM Deutschland har tilholdssted der. Så en av delegasjonens bekymringer dreide seg om hvorvidt Tysk bilindustri er for konservativ i forhold til den ekspanderende elbilutviklingen. «Det er enkelt for dere som ikke har en egen bilindustri og har god økonomi til å subsidiere elbiler» ble det sagt i diskusjonen. ”Vi i Baden-Württemberg ser med bekymring på utviklingen siden vi har mer enn 440000 ansatte i denne næringen”. En av de interessante diskusjonene handlet om subsidier knyttet til samferdsel generelt og spesielt elbiler i Norge.

Besøket ble arrangert i samarbeid med den tyske ambassaden. Energipolitikerne måtte bli enige om hvor de ville dra på sin store delegasjonsreise (hvert fjerde år), og ble raskt enige om at det var Skandinavia som var stedet, siden vi har gjort spennede grep både på transportsiden, og er i ferd med å bygge Europas største landbaserte vindpark. På turen besøkte de nasjonalpark i Sverige, NTNU/Trondheim i Norge, og dro videre via København og hjem igjen. Vi hadde lagt opp til et omfattende program over 2 dager med en rekke foredrag, omvisninger og møter med forskere. Både fra ulike NTNU-miljøer, Trondheim Kommune, Trøndelag Fylkeskommune, Trønderenergi, Fornybarklyngen og Siemens. Og så var de innom Enova. Vi hadde engasjert flere av våre egne ansatte med tysk bakgrunn, samt tyske studenter som deltok i laboratorieomvisningene. Det siste viste seg å være et klokt grep. Selv om vi hadde en skikkelig flink tolk, er det noe eget ved å treffe folk som snakker samme språk – godt nok til å kunne gå i detaljer på fagområder. Det er fortsatt noen tyskere som ikke er spesielt komfortabel med å snakke engelsk.

En veldig liten verden

Verden er sannelig liten – en fra delegasjonen, Karl Rombach, traff Michael Bantle – en tysker som har gjort Trondhjemmer av seg og nå jobber i Sintef Energi, og spurte hvor han kom fra. Derfra var det kort vei til å ha en felles bekjent i Bantles far. Sånt bidrar til en svært god stemning.

Grønn skipsfart også aktuelt i innlandet

Man skulle kanskje tro at grønn skipsfart var et stykke unna interesseområdet til en delstat i hjertet av Europa, men Baden Württemberg har ikke bare en stor innsjø (Bodensjøen) som er Mjøsa + 50% i størrelse. I tillegg renner Rhinen gjennom delstaten, så elektrifisering innenfor den maritime transporten der ble fremmet av både Siemens og NTNU, så får vi se om dette området kan bli aktuelt for et fremtidig samarbeid. Siemens kan jo stolt fortelle at det er 130 år siden de første testet en elektrisk ferge på elva Spree i Berlin. ”Elektra” som hun het, båten, tok 25 passasjerer og hadde en marsjfart på 14 kilometer i timen. Siden da har elektriske båter hatt en del utvikling, og vil bli en vesentlig del av norsk nærskipsfart – og kanskje også den tyske.

I løpet av laboratorierunden ble det fattet stor interesse for energi i bygninger (Zero Emission Buildings & Neighborhood), SMARTGrid-laboratoriet og ikke minst karbonfangst og lagring (CCS og ECCSEL-ERIC). Det siste førte til mange spørsmål om sikkerhet ved lagring  av CO2, og som vi vet er det stor skepsis for i Tyskland. Så vårt tilbud om lagring offshore i Norge vakte interesse siden vi har lagret CO2 offshore i over 20 år.

Delstaten har også kjernekraftverk , og Tyskland besluttet i 2000 å stenge alle sine atomkraftverk innen 2021. Det første kraftverket som ble stengt var Obrigheim i Baden-Württemberg i 2002, og det siste som er planlagt utfaset er Neckarwestheim kjernekraftverk i samme delstat. Så selv om delstaten og Tyskland for øvrig har bygget ut både sol- og vindkraft i stor skala, var det også en bekymring rundt balansekraft når den uregulerte kraften fra sol og vind ikke kunne levere og atomkraften var nedlagt. Bekymringen handler om at manglende ren balansekraft kan føre til at mer kullkraft blir brukt.  En betydelig andel av kraftproduksjonen der nede kommer fra kull,  og de 8 kullkraftverkene deres har en samlet effekt på 4000 MW, som nok til å forsyne 5 mill innbyggere der (med deres klima). Kull og kjernekraft utgjør godt over 60% av kraftproduksjonen i delstaten, så de kjenner på utfordringen når de skal fase ut dette de kommende årene. De lurer også litt på hvorfor vi nordmenn er så opptatt av energi og klima, når vi allerede har nesten 100% fornybar kraftproduksjon. 

Fra kull til bio?

Et av deres alternativ er å øke på med bio. Biomasse utgjør størstedelen av den fornybare energien der og det diskuteres om de kullfyrte kraftverkene kan bygges om til biomassefyrte kraftverk. Samtidig har delstaten betydelig import av naturgass fra både Norge, Nederland og Russland. Mer enn 4000 MWh strømmer gjennom gassrørene hver time. Et betydelig nettverk av rør med en lengde på 2000 km, som er det dobbelte av motorveinettet i delstaten, transporterer gass til en rekke sluttbrukere. Naturgassen brukes i husholdninger (ca 40%), 25% i industrielle prosesser og 18% til elproduksjon i gasskraftverk. Å omdanne naturgass til hydrogen var nok foreløpig en litt spenstig tanke for dem. Likevel - gassrørene ligger der som en ferdig infrastruktur, og dette kunne gi nytt initiativ for å lage sluttbrukerteknologi for hydrogen i en slik region med så mye spennende industriell produksjon og tradisjon. For ikke å glemme de mange ledende forskningsinstitusjonene som Fraunhofer og Max-Planck som har en rekke sentere relatert til både solenergi og hydrogenforskning i tillegg til ledende Universiteter i Stuttgart, Karlsruhe, Freiburg og Heidelberg. Enn så lenge er dette bare en tanke, men kanskje vi får dem på gli.

Hva kan vi lære av et slikt besøk? Er det noen refleksjoner vi kan ta med oss? Først er det lett å utveksle kunnskap og erfaringer med hverandre. Tyskerne var nysgjerrige på hva vi prioriterte på forskning og utdanning - spesielt innen fornybar energi. Vindkraft og den store satsningen på Fosen var et område de var spesielt opptatt av fordi de selv skulle satse på sterkere på vindkraft fremover. Og de ble lettere sjokkert da de hørte at det bygges en egen vei, utelukkende til transport av vindmølledeler, som ikke skal brukes som vanlig vei etterpå.

CCS var interessant fordi de hadde så mye kullkraft. Kunne lagring være sikkert over lang tid? Og hvordan lagres CO2?... var typiske spørsmål.

En refleksjon rundt besøket og diskusjonene som utspant seg var at de stod overfor en omstillingsprosess hvor kull og Atomkraft samt dieselbiler skulle ut og frykten/usikkerheten hva dette skulle erstattes med, hvor mange arbeidsplasser ville «EnergiWende» skape i de nye næringene. Kanskje en parallell til Norge og omstilling i det samme tidsperspektivet 2030 – 2050 og vår avhengighet av olje-/gassinntektene. Hvilke strategier er mest robuste for dem og for oss? Har vi noe å lære av hverandre? Frykten er i hvert fall den samme både her og der. Og hvis det ikke ligger an til arbeidsplasser i minst samme omfang som nå i NYE energisystemer, ja da kan det bli vanskelig å finne klimavennlige løsninger som politiker. Også i et område ledet av de grønne.

Takk for besøket!