Johan Hustad lanserte begrepet klimakinderegg unde et folkmøte på Byscenen i Trondheim 25 mars 2019. (Foto: Lars R. Bang / NTNU)

Norge trenger at politikerne gjør tøffe valg for fremtiden – og velger klimakindereggene

Det er ikke bare dårlige nyheter i klimadebatten. Det finnes gode muligheter for å få til tre gode ting på en gang. Jeg kaller det kilmakinderegg. Et av disse kindereggene er hydrogen – du kan lese mer om våre innspill til hydrogenstrategi nederst i denne bloggen.

Dere kjenner alle de dystre tallene, realitetene. Det som er fellesnevneren i alt dette er energisystemet.

Energiproduksjon er både kilden til velstand og kilden til våre klimaproblem (ok, ikke alt, men i svært stor grad).

Vi har bygget det meste av vår velferd på naturressurser. Det skal vi gjøre i fremtida også. Energisystemet er også der løsningen ligger. Og der VI legger ned all vår energi for å skape løsninger.

Norge er raust utstyrt fra naturens side. Oljen vil før eller siden slutte å være den viktigste kilden til både inntekter og utslipp. Det vi trenger å fokusere på er klimakindereggene. Tre ting på en gang.

I klimasammenheng er det snakk om disse tre tingene

  1. REN energi, og dermed sterk reduksjon i utslipp
  2. Store inntekter på naturressurser
  3. Solide arbeidsplasser

Da snakker vi om arbeidsplasser basert på kunnskapsutvikling og erfaring gjennom mange tiår i ulike energibransjer og leverandørindustri.

”Stinn brakke” når NTNU, Adresseavisen og Technoport hadde folkemøte på Byscenen i Trondheim. Folkemøtet ble streamet også. En veldig fin måte å ha dialog med folket på. (Foto: Lars R. Bang / NTNU)

Jeg skal gi dere de tre store klimakindereggene vi bør investere tungt i, som gir ren energi, inntekter og arbeidsplasser

  1. VANNKRAFTA. Den kan videreutvikles og bli enda mer miljøvennlig og verdifull for Norge. Til strøm. Og til backup for sol og vind.
  2. OFFSHORE WIND. Er det noe vi har nok av så er det vind. Og kunnskap om havet og det å ferdes, bygge og drifte der ute. Vindkraft til havs er ren energi som vi kan bruke direkte eller bruke til å lage energilager. For eksempel gjennom – og her er det siste viktig punktet:
  3. HYDROGEN. Kan lages av fornybar energi og vann, eller av naturgass. Vi lager allerede hydrogen på noen steder i Norge, og her kommer et eksempel som er nesten for godt til å være sant, men det er det.

Hvis vi tar utgangspunkt i et sted som heter Kollsnes, nede ved Bergen. Der er det et prosessanlegg som sender naturgass til Europa. Hvis vi erstatter FEM prosent av naturgassen med hydrogen – noe vi kan gjøre uten å endre på rørsystemet – så vil dette alene:

Fra ett sted

Med fem prosent hydrogen

Redusere utslipp i Europa tilsvarende TYVE prosent av våre norske klimagassutslipp.

Det er mye mer enn alle våre flyreiser totalt i Norge, og utenlands.

Samtidig blir gassen vår mer verdt, og vi kickstarter hydrogenøkonomien – som vi i Norge kan tjene rått på.

Dette er bare ett eksempel på at vi kan velge løsninger som virkelig vil virke. Det finnes løsninger. Klimakinderegg som reduserer utslipp, skaper inntekter og fornyer arbeidsplasser. Det krever tøffe politikere, til å gjøre tøffe prioriteringer og investeringer - så vi trenger tøffe velgere til å si at vi ønsker slike løsninger. Men løsningene finnes. DET er det ingen tvil om.

Så vil mange spørre seg; Hvor dyrt vil dette bli og er det gjennomførbart? Å bygge om slik at Kollsnes kan blande inn 5 % hydrogen. Svaret er vel at det er noe usikkert på nåværende stadium men både Equinor og Gassco har sett på rørtransport av hydrogen i eksisterende rørsystemer tidligere. Teknologisk er det gjennomførbart og realistisk. Økonomisk – for å sette det i perspektiv, det vil koste mindre enn det vi tjener på gasseksport på ett år. Mye mindre.

Så vil noen si: Men utslippene som reduseres vil jo ikke merkes i det norske utslippsregnskapet? Og det er sant, men kloden vår er ikke så opptatt av landegrenser som vi er, og det viktigste er jo at vi reduserer utslipp betraktelig. Dette er både et klimatiltak og en kickstarting av en ny økonomi basert på våre naturressurser – vår naturgass. En investering i fremtiden. Dette vil være et stort og viktig skritt for hele vår maritime næring. Alt fra Kystruta til hurtigbåter, og akvakulturnæringen – alle disse kan bruke hydrogen-brenselscelle-teknologi i kombinasjon med batterier. Så da tar vi ned ganske mye utslipp innenfor landegrensene også. I Trøndelag for å være litt lokal, kommer jo snart hurtigbåter på hydrogen her. Det har vært diskutert rundt hvor hydrogenet skal komme fra. Nå har Equinor nettopp sagt at de vil produsere Hydrogen på Tjeldbergodden, så da kan vi få stabile leveranser derfra, hvis det er ønskelig. På sikt må det da etableres en løsning for CO2 lagring som samkjøres med det store nasjonale karbonfangst og lagringsprosjektet under utredning.

Hydrogenøkonomien er rett rundt hjørnet, OED og KLD lager nå en hydrogenstrategi hvor NTNU sammen med SINTEF og Institutt for Energiteknikk (IFE) har lagt frem våre anbefalinger for hvordan regjeringen bør bruke sine virkemidler for å fase inn Hydrogen.

Asgeir Tomasgard presenterer innspill til hydrogenstrategi på forkostmøte i Trondheim 28 mars 2019. (Foto: Lars R. Bang / NTNU)

I overgangen til et mer klimavennlig samfunn som vi studerer i NTNU Energy Transition (som støttes av Equinor og Statkraft) er studier av rammebetingelser, teknologi og økonomi i forbindelse med en hydrogensatsing helt sentralt.

Forskere fra SINTEF, NTNU og IFE har samlet innspill og kommet med råd til regjeringens kommende industristrategi for hydrogen (Foto: Lars R. Bang / NTNU)

Her kan du lese våre anbefalinger til hydrogenstrategien:

Lang versjon

Kort versjon

Powered by Labrador CMS