De olympiske leker: Over til Washington

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I disse dager er det vel mange som har blikket festet mot London, hvor de 30.olympiske sommerleker finner sted. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg nok vil følge litt med på resultater og annet fra London-OL, men allikevel er jeg nok vel så interessert i en annen olympiade som pågår i disse dager, nemlig den 44.internasjonale kjemiolympiaden, som finner sted 21.-30.juli i Washington DC. Norge har deltatt i denne konkurransen siden 1982.

 Den internasjonale kjemiolympiaden er på de fleste måter ikke en olympiade: Den arrangeres hvert år og det er lite fysisk aktivitet og antaller øvelser er meget begrenset og kan vel best beskrives som en biatlon, med en skriftlig prøve og en praktisk laboratorieøvelse. Nivået på prøvene er meget høyt, og langt utover det som er normalt pensum i kjemi i den norske videregående skolen.

Fra hvert deltagerland er det fire deltagere som konkurrerer individuelt. Disse deltagerne må ikke være eldre enn 20 år og kan ikke ha begynt på spesialiserte studier i kjemi, noe som i praksis for norske elever betyr at deltagerne er på siste trinn i den videregående skolen.  

Utvelgelsen av de norske deltagerne skjer i tre runder og organiseres av en egen nasjonal komite. En kjemilærer i den videregående kan melde på sin Kjemi-2 klasse, og elevene i denne klassen får i slutten av september en oppgave basert på Kjemi-1 pensum som rettes av faglærer. De omlag 150 beste elevene fra denne første runden deltar så i en ny prøve tidlig i januar hvor de testes i hele Kjemi-2 pensum (til tross for at man kun er halvferdig med skoleåret). Disse prøvene sendes inn til den nasjonale kjemiolympiadekomiteen som retter disse.

De 16 beste av disse kommer så på en finaleuke ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo i midten av mars, hvor så den endelige utvelgelsen av de 4 deltagerne som skal representere Norge skjer. Disse kommer tilbake til instituttet for en intensiv “treningsleir” i forkant av den internasjonale olympiaden, før de så reiser avsted for å representere de norske farger i den internasjonale konkurransen.

Jeg var selv så heldig å få delta som “reserve” på det norske kjemiolympiadelaget i 1988 og å få representere Norge under den internasjonale finalen som gikk av stabelen i Finland, og fikk en bronsemedalje (lagbildet med en meget ung Kenneth Ruud finnes faktisk på nett). Nå skal jeg hurtig legge til her at dette på ingen måte betyr at jeg kom på tredjeplass i konkurransen. Kjemiolympiaden er sånn sett mer inkluderende, idet de 10% beste får gullmedalje, de 20% neste sølv og de påfølgende 30% får en bronsemedalje. Spesielt gledelig var det at en av mine meddeltagere, Ole Myren Svensen, fikk en gullmedalje, kun en av to gullmedaljer som Norge har fått i de 30 årene Norge har deltatt.

Noe av grunnen til denne kanskje ikke veldig imponerende medaljestatistikken skyldes at nivået på konkurransen er meget høyt og langt over pensum i den videregående skolen, og at mange land går mye lengre i kjemiundervisningen på gymnaset enn det vi gjør i Norge. Desto mer imponerende er det jo at norske elever er konkurransedyktige i kjemiolympiaden.

For min egen del ble det, etter at jeg fikk beskjed midt under påsketentamen om at jeg skulle delta i olympiaden, mye lesing. Min kjemilærer ga meg sine gamle lærerbøker fra sin egen tid som mastergradsstudent ved Universitetet i Oslo, og i løpet av en intensiv uke på Blindern fikk vi gjennomgått bachelorstudiet i kjemi, noe som jo normalt sett skal ta 1,5 år.

Det er liten tvil om at kjemiolympiaden var viktig for mine egne karrierevalg. Midt i tredje år på gymnaset hadde jeg ingen formening om hva jeg skulle studere. Når jeg så fikk anledning til å lære mer om kjemi ved å få tilgang til lærebøker på universitetsnivå, så fikk jeg øynene opp for den spennende verden som finnes i kjemi, og i løpet av forberedelsene til kjemiolympiaden ble det klart at det var kjemi jeg skulle studere, og at Blindern var stedet, uten at jeg skal påstå at det siste var et veldig bevisst valg utover at det lå nærmest Fredrikstad. Riktignok begynte jeg mine universitetsstudier med målsetting om å bli organisk kjemiker, men min lærer i generell kjemi, Bjørn Pedersen fikk meg interessert i teoretisk kjemi, og resten er en annen historie.

Jeg tror konkurranser som kjemiolympiaden, fysikkolympiaden, og Abel-konkurransen er med på å stimulere interessen blant elever i den videregående skolen for realfag, om enn kanskje ikke veldig bredt. Dog er det påfallende hvor mange av deltagerne i kjemiolympiaden (som er en konkurransen jeg kjenner best) som idag jobber som forskere, ikke nødvendigvis i kjemi, men ofte i realfag.

Samtidig tror jeg kanskje at min egen “oppvåkning” rundt kjemifaget viser at debatten som går om hvorvidt den norske skolen i for liten grad tilpasser sin undervisning til de dyktigeste elevene kanskje er litt feilslått. Dyktige elever trenger antagelig i liten grad egen tilpasset undervisning, i stedet trenger de å bli vist hvor de kan få nye utfordringer. Min matematikklærer på barneskolen hadde en endeløs rekke av bøker med matematikkoppgaver som holdt meg sysselsatt i det som ellers antagelig ville kunne blitt meget kjedelige matematikktimer, og min norsklærer på samme skole godtok at jeg og en medelev hadde konkurranser om å skrive lengst stil. Jeg tror således lærerne må tørre å la studentene gå utover pensum og at elevene dermed kanskje en gang i mellom kan stille spørsmål man ikke selv vet svaret på. Dette er på mange måter hvordan vi veileder Master og PhD studenter i forskningsprosjekter. Det betyr også jeg tror den treningen som ligger i en Masteroppgave i å gå utover det vi allerede vet faglig, er nyttig også for lærere.

På mange måter føler jeg at ringen nå er sluttet. I oktober begynner det i min forskningsgruppe en ny PhD student som var deltager i den internasjonale kjemiolympiaden som representant for Nederland, så neste generasjon (huff, jeg begynner å føle meg gammel nå…..) er på vei.  

Til slutt ønsker jeg det norske olympiske laget 2012 lykke til i Washington, og ser frem i mot medaljesermonien imorgen lørdag og forhåpentligvis en stor norsk medaljehøst. En stemningsrapport fra årets kjemiolympiade fra vertsnasjonen sitt lag vil også gi dere et inntrykk at kjemiolympiaden er veldig mye mer enn en faglig konkurranse, og det gjør også disse videoene fra den 41.kjemiolympiaden i England (video 1, video 2, video 3). 

 

Powered by Labrador CMS