Vi har kommet til 2011, det internasjonale kjemiåret, utpekt av FN og arrangert verden over av UNESCO og IUPAC. Det er også 118 dager sin jeg blogget her på forskning.no sist. Jeg har ikke helt ligget på latsiden i denne tiden, hver av disse 118 dagene har jeg lagt ut litt informasjon om hvert av de 118 grunnstoffene man kjenner til på Facebook-sidene til kjemiåret som en oppladning til Kjemiåret, en slags kjemikalender.

Som en kuriositet kan det jo nevnes at det i løpet av disse 118 dagene har blitt registrert 1,5 million nye kjemiske forbindelser, dvs. nesten 13000 nye forbindelser hver dag. Programmet for Kjemiåret 2011 begynner nå å falle på plass, selv om vi håper å få i stand flere arrangementer landet over, hvis penger og tid strekker til, og jeg vil allerede nå takke våre mange sponsorer. Har du lyst til å bidra til gjennomføringen av Kjemiåret, meld deg på. Har du lyst til å delta, følg med på vår Kjemikalender eller meld deg inn i Facebook-gruppen til Kjemiåret.  

 En meget gledelig nyhet for oss som har arbeidet med Kjemiåret var at Forskningsdagene bestemte at temaet for 2011 skal være nettopp kjemi, og forskere fra alle fag blir derfor litt ekstra utfordret på hvilken rolle kjemi spiller innen nettopp deres fagfelt. Jeg tror det er mange som vil finne at deres eget fagfelt faktisk er meget avhengig av kjemi, og forhåpentligvis vil publikum få kunne erfare nettopp dette, samt kjemikeres entusiasme for faget sitt i løpet av de 10 dagene Forskningsdagene 2011 pågår, men også gjennom hele Kjemiåret 2011.  

Nattens fyrverkeri er jo en flott innledning til Kjemiåret 2011, siden fyrkerkeri vel kanskje er den delen som kjemien som oftest skaper stor begeistring hos publikum, og “knallforelesninger” er blant de meste populære forelesninger både hos skoleklasser og universitetsstudenter. Men det kan kanskje være verdt å reflektere litt over hva kjemi egentlig er, sånn ved inngangen til Kjemiåret 2011.

 Ta en titt rundt deg? Hvordan tror du rommet du sitter i ville sett ut uten kjemi? Antagelig ganske stusselig, da det er få ting i vårt moderne samfunn som ikke på en eller annen måte har blitt behandlet ved ulike kjemiske prosesser. Kjemi som fag er på mange måter læren om hvordan vi kan endre egenskapene til materialer gjennom ulike kjemiske prosesser og reaksjoner. Det betyr jo at det egentlig er ikke er noe annet enn de rene tre- og steinproduktene som ville være igjen uten kjemi i en eller annen form (hvis jeg ser bort fra de kjemiske reaksjonene i planter og dyr). Men husk at selv det å hugge ned et tre krever redskap som igjen krever bruk av kjemiske prosesser.

 Litt for radikalt synes du? Folk lagde jo hus lenge før kjemien ble egen vitenskap. Bare tenkt på bronsealderen, jernalderen vil du kanskje si? Men det var nettopp forståelsen av kjemiske prosesser for utvinning av metaller og laging av legeringer som dannet grunnlaget for disse fantastiske tidsepokenen i menneskets historie. Kjemien som fag har oppstått ut av vår evne til å lære av det vi ser skjer omkring oss i naturen, trekke ut de viktigste kjennetegnene ved tilsynelatende helt ulike prosesser og foredle disse. Med atomteorien og forståelsen av kjemiske strukturer, så økte vår evne til å lage nye forbindelser radikalt og har vært vel så sentral som mange andre nyvinninger for dagens moderne samfunn.  

 Kjemi blir ofte sett på som nye kunstig (i motsetning til det naturlige), og man får ofte se i reklamer at produkter er “fri for kjemikalier”. For en kjemiker gir ikke dette mening. Ethvert molekyl, også vann, er et kjemikalium. Alle kjemikalier er mer eller mindre farlige, avhengig av mengde og hvilke andre kjemiske stoffer som er i nærheten. Det er et paradoks at vi bekymrer oss over E-stoffer i maten, som E-210 (benzosyre), men er glad for at rypa kan mørne i lang tid fordi den har spist store mengder av tyttebær, naturlig full av konserveringsmiddelet benzosyre. Og mens de fleste av oss vil velge en operasjon på en operasjonssal, utført av fagfolk under sterile omgivelser for å redusere faren for infeksjon, så er det stadig flere av oss som foretrekker et avkok av en naturlig voksende plante, som inneholder tusenvis av ulike kjemikalier, noe gode for helse og andre mindre gode, fremfor et produkt laget i et laboratrium, av fagfolk, hvor man kun lager den ene aktive forbindelsen i et legemiddel som faktisk hjelper deg.

 Kjøkkenet er et stort kjemisk laboratorium. Vi lager mange utmerkede retter der som pirrer smaksløkene våre gjennom spesielle molekyler som kan vekselvirke med reseptorer i nese og munn. Og hvorfor koker, steker, luter eller behandler fisk og kjøtt med sitrusfrukter som f.eks. i ceviche? For å få igang en kjemisk reaksjon ved nedbryting av proteiner i maten, såkalt denaturering. Både Martin Lersch og Erik Fooladi skriver egne blogger hvor de kobler gleden ved matlaging til gleden ved kjemi, og viser hvordan forståelsen av kjemi kan gi både bedre og mer spennende mat. Kjemiåret har også sin egen kjemiblogg.

 Jeg ønsker dere alle et Godt Nytt Kjemiår!