Først en gåte, svaret kommer på slutten av innlegget (for de som ikke har sett filmen): Hva er likheten mellom en ravn og et skrivebord?

Som en stor fan av både Tim Burton og Johnny Depp, så var jeg meget glad for å finne “Alice in Wonderland” i DVD-hyllene på min lokale Spar-butikk, da jeg gikk glipp av denne filmen mens den gikk på kino. Selv om det var en meget fornøyelig opplevelse å se denne filmen, så må jeg allikevel innrømme at jeg ikke helt klarte å la meg overbevise av den eventyrverden Tim Burton forsøkte å skape denne gang, og for min egen del kunne denne filmen ikke helt måle seg med andre Burton/Depp-filmer som f.eks. Sleepy Hollow og Charlie og sjokoladefabrikken

Filmen fikk meg allikvel til å reflektere over en interessant detalj: Av alle mulige yrker Lewis Carroll kunne tenkes å velge seg for den viktige karakteren til hattemakeren, hvorfor velger han seg nettopp en hattemaker, og hvorfor er det i tillegg en gal hattemaker?  

Det første sporet i å finne svaret på dette spørsmålet finner man ved at det på engelsk finnes et uttrykk som sier at en person kan være “mad as a hatter”, og uttrykket brukes idag for å omtale en person som “gal”. Opprinnelig var nok betydningen noe rundere, og kan ha ment at en person var irritert over noe.  

Men vi er ikke kommet nærmere svaret på det opprinnelige spørsmålet: Hvorfor knyttes et slikt språklig uttrykk (eller idiom hvis man vil holde seg til latin) til hattemakere? Dette har sin bakgrunn i kjemi og toksikologi, og det som ofte i gamle dager ble omtalt som hattemakersyke, som var datidens betegnelse på det vi dag ville omtale som kvikksølvforgiftning.

Hatter var i mange tilfeller laget av filt fra pelsen til kaniner, harer, bevere og andre dyr. For å kunne få de relativt glatte pelsfibrene til å binde seg til hverandre i en filt som man kunne lage hatter av, så måtte fibrene behandles med en sur løsning av kvikksølvnitrat. I alle stadier av hattemakerkunsten var det dermed relativt stor sannsynlighet for å bli utsatt for kvikksølv.

Kvikksølv skilles kun meget langsomt ut fra kroppen vår, slik at langvarig eksponering kan gi opphav til kronisk kvikksølvforgiftning. De vanligste symptomene på lettere kronisk kvikksølvforgiftning er utmattelse, en generell følelse av svakhet og skjelving på hånden og dermed en edderkopp-aktig håndskrift. Symptomer på mer alvorlig forgiftning er irritabilitet, depresjon, paranoia, uavlatelig snakking og tendenser til irrasjonell oppførsel, alt som en følge av at kvikksølv påvirker sentralnervesystemet vårt. Hattemakere kunne nok av den grunn sikkert fremstå som noe lunefulle, og dette er kanskje opphavet til uttrykket “mad as a hatter”?  

Akkutt kvikksølvforgiftning leder i det aller fleste tilfeller til kvalme og oppkast, og i veldig mange tilfeller vil ikke kroppen klare å ta opp nok kvikksølv før man kaster det opp til at det vil kunne være skadelig eller dødelig, og det er lett detekterbart fordi man vil få en metallisk smak i munnen når man kaster opp (hvis man ikke merket dette ved inntak av kvikksølv).

Kvikksølv er overalt i våre omgivelser, og et gjennomsnittlig voksent menneske har omlag 6 mg av kvikksølv i kroppen. Vårt daglige inntak av kvikksølv er på omlag 3 mg, i all hovedsak fra maten vår, men også noe fra luften og fra vannet vi drikker, og i enkelte tilfeller også fra vår egen kropp hvis vi f.eks. har amalgamfyllinger i tennene. Dette er dog langt under skadelige doser. Det er vanskelig å gi en klar grense på hva som er skadelige eller dødelige doser av kvikksølv, da ulike personer har meget ulik sensitivitet til kvikksølv, og forsiktighet rundt bruk av kvikksølv er et godt utgangspunkt.

Men hva var så likheten mellom en ravn og et skrivebord: Jeg har ingen anelse…..

PS: Mye av informasjonen gjengitt her kommer fra en bok jeg for tiden leser: “The Elements of Murder” av John Emsley, en bok som er verdt å lese.