Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - les mer.

Da kinesiske selskaper bygde Myitsone-demningen i Myanmar, møtte prosjektet massiv motstand.

Kina og Japan tar ulike miljøhensyn når de investerer i Myanmar

– Mange firmaer som investerer i utviklingsland, har en tendens til å anvende lavere miljøstandarder enn de gjør i hjemlandet, sier forsker.

Da kinesiske selskaper bygde Myitsone-demningen i Myanmar, møtte prosjektet massiv motstand.

– Prosjektet ble veldig kontroversielt, mye fordi miljøstandarder ikke ble opprettholdt og den burmesiske befolkningens bekymringer ikke ble tatt hensyn til, forteller seniorforsker Roman Vakulchuk ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Et gigantprosjekt med en budsjettramme på 3,6 milliarder amerikanske dollar og et reservoar større enn staten Singapore skulle bli en av de største utenlandske investeringene noensinne i Myanmar.

– Men på grunn av den omfattende negative miljøpåvirkningen og lokalbefolkningens protester mot Kina ble byggingen stanset, sier Vakulchuk.

Han har sammen med kollega Indra Øverland og Thiri Shwesin Aung ved Asia-senteret på Harvard-universitetet sett nærmere på hvordan miljøprofilen til kinesiske og japanske bedrifter ser ut ved investeringer i Myanmar.

Funnene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Cleaner Production.

Store investeringer

Både kinesiske og japanske bedrifter investerer stort utenlands. På engelsk kalles slike investeringer foreign direct investments (FDI) eller direkte utenlandsinvesteringer på norsk.

Japan og Kina har vært blant de største kildene til FDI i Myanmar siden 2012. Kina deler en 2000 kilometer lang grense med Myanmar og har vært landets viktigste økonomiske partner og utenlandske investor siden 2012.

Lavere miljøstandarder

En av de viktigste utfordringene med FDI er påvirkningen på natur og miljø.

– Mange firmaer som investerer i utviklingsland, har en tendens til å anvende lavere miljøstandarder enn de gjør i hjemlandet. Det er uklart om dette skjer på grunn av mangler i vertslandets miljøreguleringer eller svak håndheving av disse, eller om det skyldes interne ressurser i de utenlandske firmaene, sier Vakulchuk.

Kartlegger miljøinnsatsen

Noen firmaer har høye miljøstandarder uavhengig av reguleringer i vertslandet.

– Det er interessant å forstå hvorfor de utenlandske firmaene har forskjellige tilnærminger. Vi har undersøkt dem i studien vår, sier Vakulchuk.

Han forteller videre at ved bedre å forstå disse ulikhetene kan de kartlegge faktorene som former miljøinnsatsen til utenlandske firmaer i utviklingsland.

– Dette kan i sin tur gi viktig innsikt og bedre beslutningsgrunnlag for beslutningstakere, internasjonale investorer og internasjonale organisasjoner, sier han.

Interne ressurser avgjør for kinesiske selskaper

Hele 421 kinesiske og japanske selskaper er undersøkt i studien.

– Hovedfunnet er at Myanmars egne miljøreguleringer har liten betydning for kinesiske selskaper. De streber i hovedsak etter miljøvennlig policy i Myanmar når de har miljøvennlige ledere og interne økonomiske ressurser til å gjøre dette, sier Vakulchuk.

For å si det enkelt: Hvis et kinesisk selskap har kapasitet og økonomiske ressurser, er det sannsynlig at det vil holde seg til høye miljøstandarder og bruke ressurser på miljøvern.

Har firmaet begrensede interne ressurser, er det sannsynlig at det ikke vil legge stor vekt på lokale miljøstandarder, uavhengig av regulatorisk press fra Myanmars myndigheter.

Bildet ser litt annerledes ut når det gjelder japanske selskaper:

– For de japanske selskapene er både ytre regulatorisk press og interne personell- og økonomiske ressurser viktige for miljøprofilen. Dette er hovedforskjellen mellom kinesiske og japanske selskaper som opererer i Myanmar, forklarer forskeren.

Myanmar trenger 650 milliarder dollar innen 2030

Det er flere grunner til å se på Myanmar, Japan og Kina spesifikt, ifølge Vakulchuk.

Etter at Myanmar åpnet opp mot det internasjonale samfunnet etter 2012, trengte landet betydelig internasjonale investeringer for å utvikle seg økonomisk.

I en tidligere studie fra 2017 viser Vakulchuk, Øverland og forskerkollegaer hvordan Myanmar vil trenge totalt 650 milliarder amerikanske dollar innen 2030 for å møte sitt stadig økende behov for energi.

Av denne summen må minst 170 milliarder dollar komme fra utenlandske kilder.

– Kina og Japan representerer to ulike forretningskulturer, noe som gjør sammenlikningen av hvordan disse opererer i Myanmar interessant, forklarer Vakulchuk.

Reguleringspress avtok etter kupp

Mange av landene som mottar store utenlandske investeringer, fremmer nå såkalt «grønn FDI», for å rette fokus mot miljøskade utenfra og økonomisk vekst.

Men mangel på politisk stabilitet kan stikke kjepper i hjulene for en bærekraftig FDI-politikk, forklarer Vakulchuk:

– Vi gjorde denne studien før kuppet i Myanmar fant sted. Gitt den nåværende politiske situasjonen der har det vært veldig vanskelig for utenlandske firmaer å opprettholde virksomheten sin i landet.

Noen trakk seg ut av Myanmar, men enkelte opererer der fortsatt. Det regulatoriske presset på disse har avtatt som følge av mangel på politisk stabilitet.

– Derfor må firmaene som fortsatt opererer i Myanmar, bli mer proaktive i å opprettholde høye miljøstandarder uten mye press fra myndighetene, sier Roman Vakulchuk.

Med andre ord: Utenlandske firmaer må forbedre miljøinnsatsen sin og sørge for positiv endring selv. De må sikre at lokale innbyggere drar nytte av virksomheten deres og at den er bærekraftig.

Referanse:

Thiri Shwesin Aung mfl.: Environmental performance of foreign firms: Chinese and Japanese firms in Myanmar. Journal of Cleaner Production, 2021. Doi.org/10.1016/j.jclepro.2021.127701

Roman Vakulchuk mfl.: Myanmar's Attractiveness for Investment in the Energy Sector: A Comparative International Perspective. Technical Report, 2017. (Sammendrag)

Powered by Labrador CMS