Flere generasjoner med «lille Marius-syndrom» har ført til at kunnskapen om antikken, og innsikten i periodens betydning for den felles kulturhistoria vår, har blitt nærmet utvisket fra nordmenns bevissthet. Man skal ikke lenger enn til nabolandene våre før man møter et helt annet fokus på fagområdene dette berører, og det har i hvert fall vært slik frem til nokså ny tid, like fra grunnskolenivå til universitetsnivå. På kontinentet er det enda bedre: Ei jeg tok fag med tidligere, fortalte hvordan hun som 16-åring opplevde å bli gjort narr av av en politimann på gata, fordi hun ikke hadde tilstrekkelig latininnsikt til å forstå hva han sa til henne – og dette var i Polen, ikke Italia!

Jeg fullførte masterstudiet mitt jula 2015, og masteroppgaven min – Cinaedus: Seksualmoral i seinrepublikken og tidlig keisertid – så på hvordan lov og litteratur gjenspeilte det romerske samfunnets syn på kjønn, seksualitet, manns- og kvinneroller, og ikke minst avvik fra dette; det mest interessante med å skrive den, var å lære hvor mye av romernes kulturtradisjoner vi faktisk har arvet og holder ved like den dag i dag.

I denne bloggen kommer jeg til å fokusere på ulike deler av den romerske kulturarven, særlig relatert til kjønns- og seksualitetsspørsmål. Jeg håper å kunne gjøre leserne interessert i å lære mer om romerne, for på den måten forstå oss og seg selv bedre, og med det bidra til at de klassiske studiene får et velfortjent oppsving her til lands.

Tida tatt i betraktning, med fabelaktige serier som Spartacus, Rome eller filmer som Troja, Gladiatoren eller 300, tilsier at interessen blant publikum så absolutt er til stede. Hvorfor universitetene her til lands ikke spiller på denne interessen, er underlig; man skulle tro det hadde bidratt til økt antall studenter, flere spennende og gode eksamener, og potensiale til dannelsen av og nyrekruttering til forskningsgrupper som fører trådene tilbake til tida man sannelig kan betegne som opphavet til den moderne, vestlige sivilisasjonen.

Er jeg kanskje en anelse optimistisk? Eller er det kanskje urealistisk? Hvem vet? Jeg skal i hvert fall gjøre bidraget mitt, så får vi se når neste generasjon studenter kommer om det har lyktes. I mellomtida ønsker jeg deg, kjære leser, velkommen med på ferden.